HR-1994-75-B - Rt-1994-768
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-10 |
| Publisert: | HR-1994-00075-B - Rt-1994-768 (210-94) |
| Stikkord: | Rasediskriminering, Skadeverk, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00075 B, snr 252/1993. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Pål S Berg) mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Kst dommer Lødrup, Tjomsland, Aasland, Schei, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §135a, §257, §291, Våpenloven (1961) §33, §8, §62, §63 |
Jæren herredsrett avsa 29 oktober 1993 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §291, straffeloven §257, straffeloven §135a første ledd og våpenloven §33 jfr. §8 tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til fengsel i 60 -seksti- dager.
2. A skal betale erstatning stor kr 15693,60 -kronerfemtentusensekshundreognittitre 60/100- til Mathuset X v/Y.
Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker."
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett over lovanvendelsen for overtredelsen av straffeloven §135a og over saksbehandlingen og lovanvendelsen for domfellelsen etter våpenloven §33 jf §8 tredje ledd. Det ble også anket over straffutmålingen, idet domfelte mener at fengselsstraffen burde vært betinget.
Høyesteretts kjæremålsutvalg traffødt xx.xx.1993 beslutning om å henvise anken over lovanvendelsen vedrørende §135a til behandling i Høyesterett, mens anken for øvrig ble nektet fremmet.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Jeg finner at anken må forkastes.
Domfelte hadde sammen med noen kamerater en kveld i juli måned 1992 sett videofilmer og drukket en del øl. En av filmene gjaldt Ku Klux Klans forfølgning av den fargede befolkning i USA. Etter å ha sett filmen bestemte domfelte og en av de andre seg for å brenne et kors. De tok med seg tennvæske og gikk ned på en byggeplass i nærheten hvor de fant materialer og spiker. Klokken var da ca 0100. De snekret sammen et 1 1/2 meter høyt kors. Fra en innsamlingsboks tilhørende Fretex som sto i nærheten borttok de klær som ble bundet til korset.
På en trafikkøy som lå mellom en sidevei og fylkesvei 505 monterte de korset, helte tennvæske over det og tente på. Da det var brent ned etter 10-15 minutter, forlot de stedet. Etter at de skilte lag, fortsatte domfelte opp til Mathuset X, som lå snaue to kilometer fra det sted korset var brent. Mathuset X er en kolonialhandel som drives av en innvandrer av pakistansk opprinnelse.
Om det som videre skjedde heter det i herredsrettens dom:
"Mathuset X er rektangulært formet. Utfra den ene langveggen står et tilbygg som utgjør butikkens inngang for kunder. Inngangen vender ut mot hovedveien på X. Tilbygget er ca 2,5 x 3 meter stort og består av glassvinduer og glassdører. Foran på dette tilbygget, på høyre side av glassdørene, skrev tiltalte bokstavene "KKK" og ordet "Pakkis".
"KKK" ble skrevet med 20 - 30 cm høye bokstaver. Det er noe uklart om disse ble skrevet med sort sprittusj eller kritt av hvit farge. Retten legger til grunn det siste. "Pakkis" ble skrevet med bokstaver av ca 5 - 10 cm høyde. Ordet ble skrevet med kritt. Tiltalte hentet krittet fra en byggeplass i byggefeltet som tiltalte passerte på veien til butikken.
Etter å ha skrevet på glassvinduene, kastet tiltalte steiner mot butikkens glassdører og vinduer. Han knuste begge de to skyvedørende i inngangspartiet, samt vinduet på venstre side av inngangsdørene, og en vindusrute lenger borte på bygningens langside. Retten legger til grunn at han i alt knuste fire vinduer, samt påførte vindusveggen inne i tilbygget en sprekk. Det ble liggende stein og glass inne i tilbygget. Etter dette vendte tiltalte hjem."
Domfelte har anført at handlinger som korsbrenningen og skadeverket ikke kan anses som "uttalelse eller annen meddelelse" etter straffeloven §135a. KKK og Pakkis er primitive uttrykk som isolert sett ikke har noe meningsinnhold, og er uegnet til å fremkalle de følger som er et vilkår for domfellelse etter bestemmelsen. Det er videre en feil ved herredsrettens dom at retten har sett brenningen av korset i sammenheng med skadeverket, og unnlatt å vurdere om korsbrenningen i seg selv er straffbar. Skadeverk kan i seg selv ikke rammes av §135a, men bare av straffeloven §291.
Påtalemyndigheten har i det vesentlige vist til herredsrettens dom.
Jeg finner at herredsretten bygger på en forståelse og anvendelse av straffeloven §135a som er riktig. Det er ikke tvilsomt at bestemmelsen også rammer realakter eller handlinger, slik som i denne saken. Under forberedelsen av loven ble det bl a vist til hakekorsmaling og lignende rettet mot personer av jødisk avstamming. At handlingene i seg selv er primitive, kan ikke tillegges vekt. Det er heller ofte slik at det er de primitive handlinger og utrykksformer det er grunn til å reagere mot, og de kan være særlig egnet til å representere en trussel; det alternativet som er lagt til grunn. Jeg finner det videre klart at når et skadeverk kombineres med skriving av ord og uttrykk som KKK og Pakkis, så står vi overfor en "uttalelse eller annen form for meddelelse". En kombinasjon av en realakt og skrevne ord, uttrykk eller symboler, må rammes av denne formuleringen. Det skadeverket som vi står overfor i denne saken, sett i sammenheng med de uttrykkene som ble skrevet på veggen, viser klart en rasistisk motivert trussel. Vi står her overfor et tilfelle som ligger i kjerneområdet for §135a, som herredsretten treffende har bemerket.
Som det vil fremgå av det jeg nå har fremholdt, ville §135a kommet til anvendelse selv om det ses bort fra brenningen av korset. Men denne brenningen forsterker i stor grad trusselelementet i det som skjedde ved matsenteret, og følgene av det. Når handlinger av denne art finner sted med korte mellomrom og innen det samme geografiske område, kan det også være naturlig å betrakte dem i sammenheng i forhold til §135a.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.