HR-1994-76-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-14 |
| Publisert: | HR-1994-00076k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00500 A - Høyesterett HR-1994-00076K , jnr 548/1993. |
| Parter: | Kjell Vagle (advokat Robert Robertsen) mot UNI Storebrand Skadeforsikring AS (Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/advokat Jan-Fredrik Rafen v/advokat Bjørn Gulestøl). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §119, §179, §86 |
Kjæremålet gjelder beslutning om å returnere et prosesskrift i forbindelse med lagmannsrettens behandling av ankesak nr 500/1993 A mellom UNI Storebrand Skadeforsikring AS og Kjell Vagle vedrørende tvist om forsikringsoppgjør.
Kjell Vagle tok den 15 juli 1987 ut stevning mot Storebrand Nord A/S med krav om at selskapet ble dømt til å foreta oppgjør for tap påført ham ved brann i en bygning tilhørende ham.
Lofoten herredsrett avsa den 4 juli 1988 dom som påla forsikringsselskapet å foreta oppgjør.
Etter anke fra forsikringsselskapet avsa Hålogaland lagmannsrett dom den 19 oktober 1990 hvoretter forsikringsselskapet ble frifunnet.
Kjell Vagle påanket dommen til Høyesterett. Under saksforberedelsen for Høyesterett overtok UNI Storebrand Skadeforsikring AS etter fusjon som motpart for Høyesterett.
Høyesterett avsa kjennelse den 1 oktober 1993 med slik slutning:
"1. Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett betaler UNI Storebrand Skadeforsikring AS til Kjell Vagle 281400 - tohundreogåttientusenfirehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsens av Høyesteretts kjennelse."
Under saksforberedelsen for den nye behandling av saken i lagmannsretten besluttet forberedende lagdommer den 29 november 1993 å returnere et prosesskrift av 23 november 1993 med diverse bilag fra Kjell Vagle, med den begrunnelse at det var lagmannsretten uvedkommende.
Kjell Vagle påkjærte denne beslutning den 9 desember 1993. Den kjærende part anfører at bakgrunnen for det aktuelle prosesskriftet er Høyesteretts kjennelse av 1 oktober 1993 og han sier seg ikke enig i at prosesskriftet er lagmannsretten uvedkommende. Kjell Vagle viser for det første til at prosesskriftet gir lagmannsretten en orientering om hva som har passert mellom partene etter at Høyesteretts kjennelse ble avsagt. Dernest viser Vagle til at bilagene til prosesskriftet gir en god del faktiske opplysninger som vil være av den største betydning i forbindelse med lagmannrettens endelige fastsettelse av saksomkostningene i saken.
Endelig viser Vagle til at det er av stor betydning å få avklart om hans utdrag vil bli benyttet av UNI Storebrand Skadeforsikring AS mot refusjon til ham.
Under henvisning til tvistemålsloven kapittel 10, jf blant annet §119 tredje ledd, sammenholdt med loven §86 nedlegger Kjell Vagle slik påstand:
"Prosesskrift m/bilag av 23. november 1993 tas inn i lagmannsrettssaken."
Vagle har understreket at han venter med å legge ned påstand om tilkjennelse av saksomkostninger.
I brev av 14 desember 1993 uttaler forberedende lagdommer at han vanskelig kan se at Kjell Vagle har prosessuell adgang til å påkjære beslutningen av 19 november og at han under enhver omstendighet ikke kan anses å ha rettslig interesse i kjæremålet, da den ankende part har sagt seg villig til å utarbeide nytt utdrag for lagmannsretten.
UNI Storebrand Skadeforsikring AS har den 20 desember 1993 tatt til motmæle og anfører at prosesskriftet av 23 november 1993 i det alt vesentigste ikke gjelder tvistespørsmål retten skal ta standpunkt til. Det anføres videre at i det omfang bilagene til prosesskriftet har bevismessig betydning fremstår det som en atskillig mer elegant løsning å sende inn nytt prosesskrift og da redegjøre for bevisenes tilknytning til tvistetemaet.
UNI Storebrand AS har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Kjæremålet avvises" Subsidiært:
1. Kjæremålet tas ikke til følge.
I begge tilfeller:
2. UNI Storebrand Skadeforsikring AS tilkjennes saksomkostninger.
Saksomkostninger kan så langt passende settes til NOK 1500,."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det returnerte prosesskrift av 23 november 1993 omhandler to utgiftsposter i forbindelse med sakens behandling i Høyesterett, utgifter til sakkyndige og utgifter til utdrag. Når det gjelder de utdrag som den kjærende part utarbeidet for Høyesterett, anføres at disse "har en restverdi i relasjon til lagmannsrettens fornyede behandling på kr 42750." De utgifter til sakkyndige som omtales, utgjør kr 52633. Det anføres videre i prosesskriftet:
"På bakgrunn av det foreliggende faktum og brevet av 16. november 1993 fra høyesterettsdommer Røstad, går jeg på vegne av Vagle ut fra at forsikringsselskapet straks refunderer kr 52663,- + kr 42750,- = kr 95413,- til Vagle v/undertegnedes klientkontonr. 8998-07-11596."
"Vagles utdrag som jeg i dag har hentet på Høyesteretts kontor og har i min besittelse, vil etter mottagelse av kr 95413,- bli stillet til disposisjon for forsikringsselskapets advokat til bruk i lagmannsrettssaken"
Ved sin oversendelse av kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg har forberedende dommer i brev av 27 desember 1993 bl.a bemerket:
"Advokat Robertsen vil naturligvis bli gitt full anledning til å redegjøre for den ankende parts krav om saksomkostninger. Formålet med prosesskriftet var imidlertid, slik jeg oppfatter det, ikke å inngi omkostningsoppgave, men å fremsette et krav om umiddelbar utbetaling av kr 95413 som vilkår for å stille ankeutdragene for Høyesterett, som advokat Robertsen har hentet ved Høyesteretts kontor, til motpartens disposisjon for eventuell fortsatt benyttelse i lagamnnsretten."
"Det bemerkes at advokat Robertsen ikke er blitt pålagt å utlevere utdragene, og den annen part har heller ikke fremsatt krav om dette. Problemstillingen er helt uaktuell etter at advokat Gulestøl i prosesskrift av 8 desember 1993 (dok 11) har meddelt at Uni Storebrand som ankende part vil utarbeide nye utdrag for lagmannsretten."
Lagmannsretten har således forstått prosesskriftet av 23 november 1993 slik at det inneholder et krav direkte til motparten om betaling av kr 95413 uten rettens mellomkomst, og at betaling av dette beløpet er et vilkår for at motparten skal få benytte de utdrag som den kjærende part utarbeidet til bruk for Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at dette er en rimelig forståelse av prosesskriftet, og er enig med lagmannsretten i at prosesskriftet da ikke vedrører ankesaken for lagmannsretten.
Det fremgår av forberedende dommers brev at den kjærende part ikke er avskåret fra anførsler eller dokumentasjon vedrørende de saksomkostningspørsmål som lagmannsretten skal avgjøre.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Saksomkostningspørsmålet bør avgjøres i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jfr tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.