HR-1994-869-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-21 |
| Publisert: | HR-1994-00869s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00869, jnr. 374/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §183, §270, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Midt-Trøndelag forhørsrett avsa 1 mars 1994 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd og straffeloven §183, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
A dømmes til å betale kr 36650,- - trettisekstusensekshundreogfemti - kroner til Arbeidsdirektoratet innen 14 - fjorten - dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte anket på stedet over straffutmålingen. Hun hevder at straffen burde vært gjort betinget. Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at dommen må oppheves i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 1 for så vidt gjelder domfellelsen etter straffeloven §183. Slik forholdet er beskrevet, dreier det seg ikke om benyttelse av ettergjort eller forfalsket dokument, men om benyttelse av dokument med uriktig innhold. Dette rammes ikke av straffeloven §183. Videre finner utvalget enstemmig at anken over straffutmålingen bør tas til følge i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.
Domfelte har gjort seg skyldig i bedrageri ved i tiden 1 oktober 1989 til 30 mars 1991 å ha forledet ansatte ved arbeidsformidlingen til urettmessig å utbetale seg kr 36650 i arbeidsledighetstrygd, idet hun ga uriktige opplysninger om hvor mange timer hun hadde arbeidet for sin arbeidsgiver. Det fremgår at forholdet ble avdekket i november 1991, men det ble først anmeldt i juni 1993. Det er nå gått lang tid siden det straffbare forhold opphørte, uten at domfelte synes å kunne bebreides for tidsforløpet. På denne bakgrunn finner utvalget at straffen bør gjøres betinget, mens det ellers ikke er grunn til å gjøre noen endring i straffutmålingen.
Slutning:
1. Forhørsrettens dom oppheves for så vidt A er dømt for overtredelse av straffeloven §183.
2. I forhørsrettens dom gjøres for øvrig den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.