Hopp til innhold

HR-1994-870-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom
Dato: 1994-04-21
Publisert: HR-1994-00870s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1994-00870, jnr 399/1994.
Parter:
Forfatter: Aasland, Hellesylt, Schei
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §212, §52, §53, §62, Straffeprosessloven (1981) §350, §44


Sunnhordland herredsrett avsa 9 mars 1994 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1939, 5450 Sunde, dømmes for overtredelse av straffeloven §212 første ledd nr. 1 og 3, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager, som i medhold av straffeloven §52 flg. gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, på det vilkår at domfelte i prøvetiden er under tilsyn av Kontoret for Kriminalomsorg i Frihet.

Som særskilt vilkår for utsettelse må domfelte i samråd med tilsynet underkaste seg psykiatrisk behandling.

2. A dømmes til å betale sakskostnader til det offentlige innen 14 - fjorten - dager med kr 1500,-."

Det er en åpenbar skrivefeil i domsslutningen, idet domfellelsen - i overensstemmelse med tiltalen - gjelder overtredelse av straffeloven §212 første ledd nr 2 og 3. Feilen er rettet av Høyesteretts kjæremålsutvalg i medhold av straffeprosessloven §44.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Domfelte har begjært fornyet behandling for lagmannsrett. Subsidiært har han anket over straffutmålingen. Han finner straffen for streng, og dessuten har han innvendinger mot det særlige vilkår for utsettelse av fullbyrdelsen, at han skal "underkaste seg psykiatrisk behandling". Det fremholdes at det ikke forelå noen sakkyndig utredning om dette spørsmålet under hovedforhandlingen, og domfelte anser vilkåret ulovlig og urimelig.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at det ikke er grunnlag for å gi samtykke til fornyet behandling for lagmannsrett.

Derimot finner utvalget - også enstemmig - at anken over straffutmålingen må tas til følge i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 3 slik at særvilkåret om at domfelte skal underkaste seg psykiatrisk behandling utgår. Det fremgår ikke av rettsboken eller dommen at domfelte ble gitt adgang til å uttale seg om vilkåret, slik straffeloven §53 nr 1 første ledd annet punktum krever. Særvilkåret må dessuten anses utilstrekkelig underbygget og presisert.

Bortsett fra dette finner utvalget det klart at det ikke er grunnlag for å gjøre endring i straffutmålingen.

Slutning:

1. Lagmannsrettsbehandling nektes.

2. I herredsrettens dom gjøres den endring at særvilkåret om at domfelte skal underkaste seg psykiatrisk behandling utgår.