HR-1994-88-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-16 |
| Publisert: | HR-1994-00088k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tana og Varanger herredsrett nr 8/91 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1992-00372 A - Høyesterett HR-1994-00088K , ankesak nr 358/1993. |
| Parter: | Ragnar Benjamin Smuk (advokat Per Faye-Lund) mot Nesseby kommune (advokat Sven Rune Greni). |
| Forfatter: | Skåre, Schei, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Ligningsloven (1980) §10-2, Tvistemålsloven (1915) §180, §357, §359, §10-4 |
Ragnar Benjamin Smuk krevet ved ligningen for inntektsåret 1989 fradrag for avskrivninger på gjeterhytte i reindriften.
Nesseby ligningsnemnd avsa 6 juli 1990 kjennelse med blant annet følgende merknader:
"Det ble avdekket følgende forhold som gir grunn til endringer av næringsoppgaven: - - -
3) Under post 211 - kjøp diverse utstyr - er det utgiftsført kjøp av kjøleskap, vannseng, nattbord, fryseboks, radio med i alt kr 9843,-. Kjøpene ansees ikke som driftsmidler i næring og er dermed ikke fradragsberettiget iflg. skatteloven. Beløpet tilbakeføres.
4) Elektrisk strøm er utgiftsført med kr 3981,- som utgjør 50% av totale strømutgifter. Denne posten reduseres skjønnsmessig til kr 1500,-. Dette utfra en vurdering av vanlig strømforbruk i husholdninger forøvrig og øvrige reindriftsutøveres fradrag på området.
5) Under post 224/225 er kommunale avgifter og festeavgift til sekundærbolig i Krampenes utgiftsført med i alt kr 2699,-. Beløpet tilbakeføres. - - -
10) Under post 233 er det utgiftsført kostnader i forbindelse med reparasjon av sekundærbolig i Krampenes med i alt kr 144741 - beløpet er også ført opp i statussammendraget under post 404. - - -."
Ligningsnemnda anførte videre at boligen nevnt i post 10 skulle føres opp som formue og prosentlignes. Nemnda fattet vedtak om at de nevnte endringer skulle iverksettes, og ila Smuk tilleggsskatt i medhold av ligningsloven §10-2 jf §10-4.
Etter at Nesseby overligningsnemnd opprettholdt ligningsnemndas vedtak, gikk Ragnar Benjamin Smuk til søksmål mot Nesseby kommune. Tana og Varanger herredsrett avsa 29 januar 1992 dom med slik slutning:
"1) Nessby kommune frifinnes.
2) Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Smuk anket herredsrettens dom til Hålogaland lagmannsrett, som 9 juni 1993 avsa dom med slik slutning:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Ragnar Benjamin Smuk har rettidig erklært anke over lagmannsrettens dom til Høyesterett.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at anken må avvises da kravet til ankesum ikke kan anses oppfylt.
Den ankende part har anført at kravet til ankesum er oppfylt idet han ikke fikk godkjent kostnader i forbindelse med reparasjon av gjeterhytte med kr 144741. Dette er imidlertid et beløp den ankende part har aktivert for avskrivning. Den reduserte skatt for 1989 som følger av at ligningsmyndighetene ikke aksepterte fradrag som følge av avskrivning på dette beløpet, utgjør et langt lavere beløp. Nesseby ligningskontor har beregnet at redusert skatt for 1989 ville utgjøre kr 13142 om den ankende parts tall var lagt til grunn for ligningen.
Under henvisning til overligningsnemndas vedtak har den ankende part videre anført at medhold i påstanden om opphevelse av ligningen for inntektsåret 1989 vil medføre at han ikke bare vil få fradrag for avskrivningen, men også for punktene 3, 4 og 5 i ligningsnemndas vedtak. Kjæremålsutvalget finner at kravet til ankesum ikke kan anses oppfylt selv det tas hensyn til disse postene. Eventuelt fradrag for postene 3, 4 og 5 ut over det som allerede er innrømmet ved ligningen utgjør kr 15023,-.
Den ankende part har dernest anført at skatteligningen for den ankende part ikke kan ses isolert for 1989, og at sakens betydning for senere års skatteoppgjør også må med i avgjørelsen av om kravet til ankesum er oppfylt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg legger til grunn at anken angår den rettslige adgang til fradrag for avskrivninger på næringshytte i reindriften for ligningsåret 1989. Ved vurderingen av om kravet til ankesum i tvistemålsloven §357 er oppfylt, er det da ikke avgjørende om avgjørelsen vil måtte legges til grunn for ligningen for de påfølgende år, jf Rt-1988-705.
Kravet til ankesum er etter dette ikke oppfylt.
Den ankende part har subsidiært søkt om at anken fremmes uten hensyn til ankegjenstandens verdi, jf tvistemålsloven §359. Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at samtykke etter omstendighetene ikke bør gis.
Etter omstendighetene tilkjennes ikke saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf tvistemålsloven §180.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken avvises.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.