Hopp til innhold

HR-1994-938-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1994-05-05
Publisert: HR-1994-00938s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1994-00938S , jnr. 405/1994.
Parter:
Forfatter: Smith, Skåre, Gjølstad
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, §22


Fredrikstad forhørsrett avsa 21 mars 1994 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22, første ledd, til en straff av fengsel i 21 -tjueen- dager, samt en bot stor 10000,- -titusen- kroner, subsidiært 15 -femten- dager fengsel."

Domfelte vedtok dommen på stedet. Ved ankeerklæring datert 28 mars 1994 har domfelte anket over straffutmålingen. I tilslutning til anken har hennes prosessfullmektig advokat Oddvar Ryen den 14 april 1994 anført at: "På grunn av hennes psykiske problemer og påkjenningen ved å møte i retten, er det rimelig grunn til å anta at hun ikke fullt ut innså rekkevidden av vedtakelsen av dommen", og "Under enhver omstendighet må det ses bort fra vedtakelsen av dommen, dersom Kjæremålsutvalget finner det riktig at Høyesterett prøver straffutmålingen."

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken må avvises. Domfeltes vedtakelse av dommen kan bare settes ut av betraktning dersom den må anses ugyldig som viljeserklæring. Utvalget kan ikke se at det anførte gir grunnlag for å fastslå ugyldighet.

Slutning: Anken avvises.