HR-1994-94-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-24 |
| Publisert: | HR-1994-00094k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00094K , jnr 60/1994. |
| Parter: | A (advokat Jan Arne Mosland) mot B (advokat Jens Freuchen. |
| Forfatter: | Bugge, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41 |
Kristiansand byrett avsa den 13 september 1993 dom i sak mellom A og B om den daglige omsorg for deres sønn, født xx.xx.1977.
A anket byrettens dom til Agder lagmannsrett. I ankeerklæringen av 20 oktober 1993 uttalte hun at hun ville begjære sakkyndige oppnevnt da det burde legges hovedvekt på å avklare særlig den følelsesmessige tilknytning mellom sønnen og foreldrene.
Motparten motsatte seg oppnevnelsen av sakkyndige i tilsvaret av 1 desember 1993. Den ankende part opprettholdt begjæringen om sakkyndige, og Agder lagmannsrett fattet 24 januar 1994 beslutning om ikke å ta begjæringen til følge.
Den ankende part har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
A gjør gjeldende at beslutningen er uriktig. På grunn av hennes anførsler om den følelsesmessige tilknytningen og barnets ønske bør det oppnevnes sakkyndig. I denne saken har det hele tiden vært anført fra hennes side at barnet er følelsesmessig nærmest knyttet til henne og at barnets uttalelser vedrørende ønske om bosted med videre er et klart utslag av denne tilknytningen. Den følelsesmessige tilknytningen er berørt i byrettsdommen. En kan imidlertid ikke se at byretten har gått inn på anførslene om barnets uttalelser forøvrig. Det gjøres gjeldende at særlig hensynet til å få en grundig vurdering av uttalelsene fra sønnen, bør det oppnevnes sakkyndige i denne saken. Det forhold at det muligens kan inntreffe forsinkelse bør ikke være avgjørende. Videre bør det heller ikke være avgjørende at C nå er innlagt på sykehus og at kontakten med ham vil finne sted i en mulig rekonvalesensperiode. En kan ikke se at kontakt med sakkyndige i en slik periode bør være av særlig stor belastning for C.
Hun har nedlagt slik påstand:
"1. I sak 93-01000 A, A - B v/Agder lagmannsrett oppnevnes sakkyndige i medhold av barneloven §41.
2. B bærer sakens omkostninger."
B har i sitt tilsvar motsatt seg oppnevnelsen av sakkyndige. Han gjør gjeldende at rettens begrunnelse for ikke å oppnevne sakkyndige i det alt vesentlige er riktig. Det fastholdes således at bruk av sakkyndige nødvendigvis vil måtte medføre en økt psykisk belastning for gutten som allerede på grunn av sin alvorlige sykdom har vært gjennom et stort psykisk press. En sakkyndig utredning må nødvendigvis innbefatte samtaler og observasjoner av gutten i sine ulike omsorgsmiljøer og det vil være vanskelig å gjennomføre en sakkyndig utredning uten å involvere gutten på en eller annen måte. Det fastholdes videre at det ikke er noe behov for sakkyndige. Det skjønnstema som den kjærende part vil ha vurdert nærmere er ikke spesielt, men går igjen i de aller fleste barnefordelingssaker.
Han har nedlagt slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts beslutning av 24. januar 1994 stadfestes.
2. B tilkjennes sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsretten i beslutningen 24 januar 1994 har gitt følgende, utførlige begrunnelse for ikke å ta begjæringen om oppnevnelse av sakkyndige til følge:
"Ifølge barneloven §41 bør sakkyndige uttale seg før det blir tatt avgjørelse i saker "der det trengst".
Lovens ordning er således ikke at det som hovedregel skal oppnevnes sakkyndige i spørsmålet om hvor barnet skal bo. Det må foreligge et særlig behov for sakkyndig uttalelse. Oppnevnelse av sakkyndige vil nødvendigvis medføre en ikke ubetydelig forsinkelse. I saker av denne art er det av stor betydning at dommen kommer så raskt som mulig. Dette er et moment som må tas i betraktning ved avgjørelse av om sakkyndige skal oppnevnes.
For byretten var det ikke fra noen av partene begjært oppnevnt sakkyndige. Byretten fant det heller ikke av eget tiltak nødvendig.
Særlig på bakgrunn av barnets alvorlige sykdom, og et uttalt behov for rekonvalesenstid på 6-8 uker etter foretatt benmargstransplantasjon, og med henvisning til uttalelse 25. juni 1993 fra overlege Danielsen, Vest-Agder Sentralsykehus, jfr. bilag til ankemotpartens prosesskriv 12. juli 1993 til byretten, har lagmannsretten ansett det som særdeles viktig at avgjørelse i ankesaken blir truffet så snart som overhodet mulig.
Ankeforhandling ble derfor berammet til 28.-29. april 1994, jfr. skriv herfra 10. januar d.å., dok. 28. Med slik berammelse vil det - med henvisning til barnets sykehusopphold og senere rekonvalesens - etter lagmannsrettens vurdering ikke bli tid til noen sakkyndig uttalelse. I telefonsamtale med advokat Mosland om dette oppfattet jeg ham slik at han var innforstått med dette. Behovet for slik sakkyndig vurdering ble derfor ikke nærmere vurdert, jfr. nevnte skriv.
Ifølge kjæremål av 18. januar d.å. fremgår imidlertid at kravet om oppnevnelse av sakkyndige opprettholdes under enhver omstendighet.
Lagmannsretten kan ikke se at det i saken er påvist å foreligge noe særlig behov for sakkyndig vurdering. Det er ikke hevdet at noen av partene er uskikket til å ha omsorgen for barnet, og den omstendighet at det er alvorlige motsetningsforhold mellom partene og uenighet om hvilken av dem barnet følelsesmessig er mest knyttet til, kan i seg selv ikke være tilstrekkelig som begrunnelse for kravet om oppnevnelse av sakkyndige.
Dette er regelmessig situasjonen i enhver sak om barnefordeling. De forholdene som er av betydning for avgjørelse av anken må antas å ville bli forsvarlig opplyst gjennom bl.a. den vitneførsel som partene har bebudet. Lagmannsretten viser ellers til betydningen av en rask avgjørelse i saken, noe som antas å ha særlig betydning i denne saken, og fastholder vurderingen av at ankesaken ikke kan behandles som berammet hvis sakkyndige skulle oppnevnes og ha rimelig tid til å gi uttalelse."
Kjæremålsutvalget finner ikke at det som anføres i kjæremålet gir grunnlag for å fravike lagmannsrettens vurdering av spørsmålet om oppnevnelse av sakkyndige. Lagmannsrettens beslutning blir derfor å stadfeste.
Motparten bør tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsbehandlingen i samsvar med sin påstand. Beløpet settes til kr 1000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning stadfestes .
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 1000 - ett tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.