HR-1994-98-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-13 |
| Publisert: | HR-1994-00098s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1994-00098S , jnr 1190/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Schei, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §21, §33, §3, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1920, er av Vestoppland politikammer siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §3 og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §21 første ledd.
As førerkort ble beslaglagt av politiet den 3 november 1993. A samtykket ikke i beslaget, hvoretter saken ble oversendt Toten forhørsrett 17 november 1993. Forhørsretten avsa 29 november 1993 kjennelse med slik slutning:
"I medhold av vegtrafikkloven §33 nr. 5 kan førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1920, holdes beslaglagt inntil saken er endelig avgjort, dog ikke ut over 3. mars 1994 kl. 17.00."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 10 desember 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1920, tilbakeleveres ham."
As førerkort ble tilbakelevert ham den 14 desember 1993.
Vestoppland politikammer har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I kjæremålet heter det:
"Lagmannsrettens kjennelse påkjæres med dette med grunnlag i straffeprosessloven §388. Lagmannsretten har i likhet med forhørsretten funnet skjellig grunn til mistanke. Imidlertid har lagmannsretten kun vist til Justisdepartementets håndhevingsinstruks av 25. februar 1992 pkt. 15 b) 2. avsnitt (side 35) for sin drøftelse av spørsmålet om hvorvidt en overtredelse som beskrevet i forelegget vil medføre et vedtak om inndragelse av førerkortet. Det er korrekt at politiet forholder seg til nevnte håndhevingsdirektiv ved utøvelsen av vegtrafikkloven §33, også nr 5, og i direktivets pkt. 10c) øverst på side 23 er brudd på vegtrafikkloven §21 omtalt, og hvor departementet har opprettholdt 6 måneders inndragning for sovning bak rattet med kollisjon til følge.
I nærværende sak har en vurdert det dit hen at 4 måneder kan være tilstrekkelig."
Det er nedlagt slik påstand:
"Politiet gis samtykke til fortsatt beslag av førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1920, inntil saken er avgjort."
A er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Det som er anført i kjæremålet gjelder etter utvalgets mening den konkrete skjønnsutøvelse, og den kan utvalget ikke prøve. Kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.