HR-1995-1004-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-09 |
| Publisert: | HR-1995-01004s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-01004S , jnr 452/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §184, Straffeloven (1902) §162, §171, §185, §388 |
A, født xx.xx.1971, ble ved Oslo forhørsretts kjennelse av 23 januar 1995 første gang varetektsfengslet frem til 20 februar 1995 i medhold av straffeprosessloven §184, jf §185, jf §171 første ledd nr 2 med brev- og besøksforbud. Han er av Oslo politikammer siktet for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd jf femte ledd. Fengslingsfristen er senere forlenget, sist gang ved forhørsrettens kjennelse av 18 april 1995, til 16 mai 1995 med brev- og besøksforbud. A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 25 april 1995 forkastet kjæremålet.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført som saksbehandlingsfeil mangelfulle kjennelsesgrunner. Han har vist til at han ble tatt av brev- og besøksforbud den 3 april 1995, mens det ble begjært nytt forbud i fengslingsmøtet 18 april 1995. Det ble i støtteskrivet til lagmannsretten anført at han igjen 20 april 1995 ble tatt av forbudet. Det er anført som en saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse at det av lagmannsrettens kjennelsesgrunner ikke fremgår hvorvidt det er tatt i betraktning at politiet hadde tatt ham av brev- og besøksforbudet på det tidspunkt kjæremålet ble behandlet.
Det anføres også å være en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har foretatt en konkret vurdering av bevisforspillelsesfaren, jf støtteskrivet til lagmannsretten. Forøvrig vises det til Rt-1990-922.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling.
Lagmannsretten har i sin kjennelse sagt seg enig med forhørsretten i at vilkårene for brev- og besøksforbud i fengslingsperioden er nødvendig av hensyn til bevisforspillelsesfaren. Retten synes i denne forbindelse ikke å ha vært oppmerksom på den opplysning forsvareren ga i kjæremålet til lagmannsretten om at siktede ikke lenger var undergitt brev- og besøksforbud. Spørsmålet om fortsatt fare for bevisforspillelse er i lagmannsrettens kjennelse ikke vurdert ut fra denne forutsetning. Lagmannsrettens kjennelse bør derfor oppheves.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.