HR-1995-1012-S - Rt-1995-926
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-11 |
| Publisert: | HR-1995-01012-S - Rt-1995-926 (281-95) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Forhørsrettsdom, Heleri, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-01012S, jnr. 401/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §317, §168, §257, §258, §49, §52, §53, §54, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §349, §350 |
Asker og Bærum forhørsrett avsa 8 mars 1995 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §168 1. straffalternativ, straffeloven §258 jfr. §257, straffeloven §258 jfr §257 jfr. §49 første ledd, straffeloven §257, straffeloven §317 femte ledd jfr første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledd 1. punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 til en straff av fengsel i 8 - åtte- måneder, hvorav 120 -ethundreogtjue- dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år, jfr straffeloven §52 følgende."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene. Domfelte har påanket dommen. Anken gjelder, for det første, lovanvendelsen og saksbehandlingen for så vidt angår domfellelsen for uaktsomt heleri, siktelsens post V. Det anføres her at forhørsretten uriktig har anvendt straffeloven §317 femte ledd, som først ble tilføyet loven etter gjerningstidspunktet, og at domfelte ikke innen retten har gitt noen tilståelse som gav grunnlag for å domfelle ham for heleri. Videre gjelder anken straffutmålingen, som etter domfeltes mening er vesentlig for streng.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det klart at anken over lovanvendelse/saksbehandling ikke kan føre frem og må nektes fremmet, jf straffeprosessloven §349 første ledd. Det er riktig at bestemmelsen i femte ledd i straffeloven §317, som setter straff inntil 2 års fengsel for uaktsomt heleri, var en del av revisjonen av §317 ved lovendring 11 juni 1993, mens det heleri saken gjelder, ble begått i november 1992. Uaktsomt heleri var imidlertid straffbart etter §317 slik bestemmelsen lød også på dette sistnevnte tidspunkt, og da med en strafferamme på 3 år. Den feilaktige lovhenvisning i siktelsen og dommen er således uten betydning for domfellelsen under denne post.
I forhørsretten forklarte domfelte seg om siktelsens post V slik:
"Siktede forklarer at han en gang i 1992 fikk et armbåndsur av merket Camel Trophy av en kamerat som skyldte siktede penger. Han visste at kameraten tidligere hadde vært innblandet i tyverier, men tenkte ikke over dette da han mottok klokken."
Siktede erklærte seg forøvrig i retten straffskyldig etter siktelsen i sin helhet og samtykket i at den ble pådømt i forhørsretten. I dommen uttaler forhørsretten at den har funnet domfeltes forhold under post V å være uaktsomt.
Det er ikke nødvendig for forhørsrettspådømmelse at den siktede uttrykkelig erkjenner å ha handlet uaktsomt. Det er tilstrekkelig at hans forklaring om de faktiske forhold gir retten grunnlag for å karakterisere hans forhold på denne måten. Dommen må forståes nettopp slik; det er på grunnlag av domfeltes rettslige forklaring at forhørsretten har funnet å måtte betegne hans forhold som uaktsomt. Det er da her ikke begått noen saksbehandlingsfeil.
Når det gjelder anken over straffutmålingen, finner kjæremålsutvalget enstemmig i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3 at dommen bør endres til gunst for domfelte, slik at fengselsstraffen i sin helhet gjøres betinget. Domfellelsen etter straffeloven §168 1. straffalternativ gjelder riktignok et graverende forhold - domfelte oppgav til politiet et uriktig navn, som medførte at det ble utferdiget siktelse mot en annen person som også måtte møte i forhørsretten - som vanligvis må medføre ubetinget fengselsstraff. Forholdet ligger imidlertid nå snart 4 år tilbake i tiden, og domfelte var ennå ikke fylt 17 år. Også de vinningsforbrytelser domfelte er funnet skyldig i, er i hovedsak begått i 1991 eller 1992. Kjæremålsutvalget legger avgjørende vekt på tidsforløpet og domfeltes alder.
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes i sin helhet etter reglene i straffeloven §52 §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.