HR-1995-1013-S - Rt-1995-927
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-11 |
| Publisert: | HR-1995-01013-S - Rt-1995-927 (282-95) |
| Stikkord: | Betinget dom, Brudd på vilkår |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-01013 S, jnr 404/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, §53, §54 |
A ble ved Heggen og Frøland forhørsretts dom av 19 mars 1992 dømt til 5 måneders betinget fengsel for sju bedragerier mot banker. Domsslutningens annet avsnitt lyder slik:
"I medhold av straffeloven §52 flg. utstår fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 2 -to- år uten tilsyn og på det særlige vilkår at han etablerer en betalingsordning med Xbanken, Sparebanken Y, Z Sparebank og Æ Sparebank for idømte erstatningskrav og foretar regelmessige nedbetalinger i henhold til denne betalingsordningen."
Det ble videre avsagt namsdom for bankenes erstatningskrav.
Domfelte fulgte ikke opp de fastsatte vilkår - han tok ikke kontakt med bankene for å etablere noen nedbetalingsordning, og han betalte ikke noe av erstatningene. Påtalemyndigheten ba derfor i 1993 dommen omgjort i medhold av straffeloven §54 nr 2 og foreslo fengselsstraffen gjort ubetinget. Heggen og Frøland forhørsrett avsa 26 august 1993 dom, hvoretter de fastsatte vilkår ble beholdt, men prøvetiden ble forlenget med to år til 19 mars 1996. Retten forventet at domfelte ville komme i lønnet arbeid umiddelbart.
Da domfelte heller ikke etter dommen i 1993 har fulgt opp de fastsatte vilkår, ba påtalemyndigheten i desember 1994 om at straffen skulle omgjøres til ubetinget fengsel, og dette ble tatt til følge av Heggen og Frøland forhørsrett ved dom 7 februar 1995, hvor domsslutningen lyder:
"A, født xx.xx.1962, idømte straff på 5-fem-måneder avsagt av Heggen og Frøland forhørsrett 19 mars 1992 fullbyrdes jfr. straffeloven §54 nr. 2."
Domfelte har påanket dommen - straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at anken bør tas til følge.
Kjæremålsutvalget viser til at forhørsretten i 1992 satt som vilkår at det skulle etableres en betalingsordning med fire banker, og foretas nedbetaling etter denne. Det ble således ikke fastsatt at det skulle betales et bestemt beløp, jf straffeloven §53 nr 4, og retten uttalte at det "samlet vurdert" vil være uheldig om det ble satt som vilkår at hele erstatningen ble betalt. Erfaringene i ettertid viser etter utvalgets syn at det ikke har vært hensiktsmessig å overlate til domfelte å etablere en betalingsordning med de fire aktuelle bankene.
Da de fastsatte vilkårene synes å ha hatt en mindre hensiktsmessig utforming, og det har gått så vidt lang tid siden de straffbare forhold fant sted, finner kjæremålsutvalget enstemmig at det ikke bør treffes bestemmelse om fullbyrdelse av fengselsstraffen, men at det i stedet bør bestemmes at de fastsatte vilkårene for å utsette fullbyrdelsen bør utgå. Det er avsagt namsdom, slik at kreditorene eventuelt vil kunne inndrive sine krav på vanlig måte.
Slutning:
I Heggen og Frøland forhørsretts dommer av 19 mars 1992 og 26 august 1993 gjøres den endring at de særlige vilkår for å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen utgår.