HR-1995-103-B - Rt-1995-1037
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-28 |
| Publisert: | HR-1995-00103-B - Rt-1995-1037 (316-95) |
| Stikkord: | Regnskapsovertredelse, Merverdiavgift |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00103 B, snr 44/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Ingar Bøen) mot 1. A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr) 2. B (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Coward, Langvand, Schei, Stang Lund, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §286, §288, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, §271, Merverdiavgiftsloven (1969), Regnskapsloven (1977), Ligningsloven (1980) §12-3, §4-2, Straffeprosessloven (1981) §13 |
Sunnfjord herredsrett avsa 22 juli 1994 dom i fire saker som var forenet etter straffeprosessloven §13. For to av sakene lyder domsslutningen slik:
"Sak nr. 93-00272 M.
1. A, født xx.xx.1949, dømmes til fengsel i 60 - seksti - dager for overtredelse av straffeloven §286, 1. straffalternativ, jf §288 og overtredelse av merverdiavgiftsloven §72 nr 1, jf nr. 3, jf straffeloven §271 annet ledd.
A frifinnes for tiltalen post I, post II, post III grunnlag b) og grunnlag c), post IV, post V, post VI grunnlag b), grunnlag c) og grunnlag d), samt post VII.
2. Erstatningskravet fra X A/L pådømmes ikke.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
"Sak nr. 93-00275 M.
1. B, født xx.xx.1959, dømmes til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager for overtredelse av straffeloven §286 2. punktum, jf 1. punktum, merverdiavgiftsloven §72 nr. 2, første ledd og ligningsloven (13 juni 1980 nr. 24), §12-3 nr. 1 bokstav a, jfr §4-2 nr. 1.
B frifinnes for tiltalen post I.
2. Saksomkostninger idømmes ikke."
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens domsgrunner.
De domfelte i de to nevnte sakene - i det følgende kalt domfelte nr 1 og domfelte nr 2 - har anket over straffutmålingen, domfelte nr 2 også over lovanvendelsen og saksbehandlingen. Anken over lovanvendelsen og saksbehandlingen er nektet fremmet av Høyesteretts kjæremålsutvalg, mens straffutmålingsankene er henvist til Høyesterett.
Jeg er kommet til at ankene må forkastes.
Dommen gjelder økonomiske lovbrudd i forbindelse med salg av oppdrettslaks. Domfelte nr 1 var daglig leder og styreformann i et oppdrettsselskap, Y AS (Y), domfelte nr 2 var daglig leder og styreformann i Z AS (Z), et selskap som ble stiftet 25 mai 1990 for å drive salg og eksport av oppdrettslaks fra Y. Z fikk ikke - slik partene hadde planlagt - kjøpeløyve fra X AL. Likevel ble det foretatt salg av fisk til Z. I begge selskapene ble det etter hvert åpnet konkurs, 30 november 1990 i Y etter konkursbegjæring 14 august 1990, 4 desember 1991 i Z.
Domfelte nr 1 er dømt for å ha overtrådt straffeloven §286 1. straffalternativ jf §288 ved i tiden 3 juli til 4 august 1990 å ha unnlatt bokføring av tolv leveranser av fisk fra Y til en fakturaverdi av ca 2,1 millioner kroner, og ved mangelfull salgsdokumenta- sjon for de samme salgene. Videre er han dømt etter merverdiavgiftsloven §72 nr 1 jf nr 3 for unnlatt innrapportering til fylkesskattesjefen av avgiftspliktig omsetning for i alt ca 4,4 millioner kroner.
Domfelte nr 2 er dømt for overtredelse av straffeloven §286 2. punktum jf 1. punktum ved å ha unnlatt å føre eller besørge føring av regnskap i perioden 25 mai 1990 til 4 desember 1991 i Z, som hadde en omsetning på minst 4,3 millioner kroner. Videre er han dømt etter merverdiavgiftsloven §72 nr 2 første ledd for ikke å ha sendt melding om selskapets virksomhet til fylkesskattesjefen. Endelig gjelder dommen unnlatt levering av selvangivelse for Z for inntektsåret 1990.
Forsvarerne har anført at overtredelsene av regnskapsloven og merverdiavgiftsloven ikke ble foretatt i vinnings hensikt og ikke har ført til tap for det offentlige eller for private: Z solgte til utlandet - det er avgiftsfritt, og staten er alt i alt ikke påført noe tap. Det var ikke meningen å unnlate regnskapsføring, men fordi man ikke hadde fått klarhet i forholdet til X, hersket det usikkerhet om hvordan regnskapsføringen skulle foretas. Det hele skjedde i åpenhet. Det er også anført at saken er blitt gammel, vesentlig fordi det også var tiltale for bedrageri, som endte med frifinnelse; at mediabelastningen for de domfelte har vært stor på grunn av bedrageritiltalen; og at saken kom opp ved et "komplott" fra andre private. For domfelte nr 2 er det videre anført at han hadde minimale muligheter for å få ført regnskap og selvangivelse etter at politiet i november 1990 hadde beslaglagt regnskapsmateriale. For domfelte nr 1 er psykiske problemer på grunn av belastningen ved saken anført.
Jeg ser overtredelsene av straffeloven §286 som alvorlige for begge de domfelte. Denne bestemmelsen krever ikke vinnings hensikt eller tap for noen, og det er heller ikke det sentrale i forhold til bestemmelsens formål. Bestemmelsen skal blant annet sikre at eksterne brukere får korrekt og dekkende informasjon om en virksomhets stilling og drift, og dermed gi mulighet for kontroll fra omverdenen. Ut fra disse hensynene er det også viktig at regnskapene føres i rett tid. Saken her gjelder unnlatt regnskapsføring av betydelige beløp, og overtredelsene av merverdiavgiftsloven og - for domfelte nr 2 - likningsloven kommer i tillegg til regnskapsovertredelsene. Jeg er enig med herredsretten i at det da av allmennpreventive grunner må reageres strengt. Verken den lange tiden som er gått, eller mediaoppmerksomheten kan etter min mening spille noen vesentlig rolle ved straffutmålingen; - jeg viser her til at selv om herredsrettssaken endte med frifinnelse for bedrageri m v, gjelder også domfellelsen omfattende forhold.
For domfelte nr 1 kunne det reises spørsmål om å skjerpe straffen, men påtalemyndigheten har påstått anken forkastet, og jeg finner ikke grunn til å gå over påstanden. For domfelte nr 2 kan jeg ikke se at straffen er uforholdsmessig streng.
Domfelte nr 1 skal ha et varetektsfradrag på to dager.
Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse:
Ankene forkastes.
I straffen for A fragår 2 - to - dager for varetektsfengsel.