HR-1995-1038-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-18 |
| Publisert: | HR-1995-01038s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-01038S, jnr. 497/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §12, Straffeprosessloven (1981) §360, §381 |
A, født xx.xx.1967, ble 6 mars 1995 siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf §12 første, annet og tredje ledd. Samtidig begjærte politiet forhørsrettens kjennelse for beslag av siktedes førerkort inntil saken var endelig avgjort. Nes forhørsrett avsa 16 mars 1995 kjennelse med slik slutning:
"Førerkort tilhørende A, født xx.xx.1967, tilbakeleveres."
Påtalemyndigheten påkjærte 24 mars 1995 forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 3. april 1995 kjennelse med slik slutning:
"Politiet kan holde A's førerkort beslaglagt inntil straffesaken mot ham er endelig avgjort, dog ikke utover 17 august 1995, uten ny beslutning av retten."
Saksforholdet for øvrig fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har begått en saksbehandlingsfeil ved at kjennelsen ble avsagt før siktede var kjent med at påtalemyndigheten hadde påkjært forhørsrettens kjennelse. A mottok kjæremålet i posten den 7 april 1995, mens kjennelsen allerede ble avsagt 3 april 1995. Lagmannsretten har feilaktig lagt til grunn at siktede var kjent med kjæremålet. Det er videre anført at lagmannsretten har tolket loven feil når den er kommet til at siktedes forhold er så kritikkverdig at førerkortet kan beslaglegges uten hensyn til hvilke konsekvenser dette har for siktede. Det er nedlagt slikpåstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling. Siktede opplyser at han først 7 april 1995 mottok politiets kjæremål, datert 24 mars 1995. Påtalemyndigheten har ikke kommentert denne anførselen, og utvalget finner derfor å måtte legge fremstillingen i kjæremålet til grunn på dette punkt.
Utvalget legger derfor til grunn at kjæremålet er avgjort før siktede hadde fått melding etter straffeprosessloven §381 tredje ledd 1. punktum. Siktede har således ikke fått mulighet til å uttale seg før lagmannsretten avgjorde saken. Utvalget finner ikke å kunne se bort fra at denne saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, jf straffeprosessloven §360 første ledd. Det vises til at forhørsretten hadde lagt til grunn at førerkortbeslag ville være et uforholdsmessig inngrep overfor siktede.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves.
Kjennelsen er enstemmig.