HR-1995-109-B - Rt-1995-1176
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-08-17 |
| Publisert: | HR-1995-00109-B - Rt-1995-1176 (382-95) |
| Stikkord: | Alkoholreklame, Lovanvendelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00109 B, snr. 140/1995. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Stang Lund, Tjomsland, Langvand, Schei, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Alkoholloven (1989) §9-2, §10-1, §9-3, Alkoholloven (1989) |
Etter ordre fra statsadvokatene i Eidsivating utferdiget Moss politikammer 8 september 1994 forelegg mot A for å ha overtrått bestemmelser gitt i eller i medhold av alkoholloven §9-2, hvoretter reklame for alkoholholdig drikk er forbudt og slike varer heller ikke må inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Grunnlaget var at A, i egenskap av daglig leder og styreformann i dagligvareforretningen X Minimarked A/S, i tidsrommet januar til august 1994 utstilte i forretningen ca 60 - 120 flasker vin med over 2.5 volumprosent alkohol som reklame for alkoholholdig drikk og/eller andre varer eller tjenester uten å ha bevilling for salg. A vedtok ikke forelegget og saken ble oversendt Moss byrett til pådømmelse. Moss byrett avsa 3 april 1995 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1957, frifinnes."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av byrettens dom.
Påtalemyndigheten har anket over lovanvendelsen. Det gjøres gjeldende at byretten i medhold av forskrift fastsatt etter alkoholloven §9-2 annet ledd feilaktig har innfortolket et krav om hensikt. Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet, jf alkoholloven §10-1 første ledd.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Byretten har om bakgrunnen for utstillingen av vinflaskene i forretningen uttalt:
"Retten legger til grunn at tiltalte på bakgrunn av ikrafttreden av EØS-avtalen m.m. ønsket å skape debatt om alkoholpolitikken i Norge. Han stilte derfor opp ca 120 flasker rød- og hvitvin på en hylle i kioskavdelingen i sin dagligvareforretning. Det dreide seg om øverste hylle nederst i hjørnet av butikklokalet. Det var ikke mulig å lese etikettene på flaskene fra publikumsarealene.
...
Retten legger videre til grunn at tiltalte alltid har vært interessert i å påvirke politisk. Tidligere har han gjort dette ved å aksjonere for utvidet åpningstid i dagligvarebutikker. Denne aksjon var ikke planlagt over tid selv om han ifølge sin forklaring har sett frem til at salg av vin i nærbutikken skulle bli en realitet. Hans hensikt med utstillingen var å vise publikum hvordan det burde være og kunne bli i nærbutikkene. Han mente det nå bare var et tidsspørsmål når det ville bli lovlig med salg, og ønsket å gi til kjenne sin holdning til dette som en ytring i politisk øyemed.
...
Retten oppfatter tiltaltes handling som en politisk aksjon som ikke kan ses å ha bakgrunn i et ønske om å øke omsetningen i egen bedrift eller påvirke til forbruk. Tiltalte har gitt uttrykk for at den politiske aksjons målsetning på sikt vel var å få gjennomslag for salg av vin i nærbutikkene."
Byretten kom etter dette til at forbudet mot reklame for alkoholholdig drikk i alkoholloven §9-2 første ledd sammenholdt med Sosialdepartementets forskrift 19. desember 1989 om omsetning av alkoholholdig drikk §9-2 ikke gjaldt propagandering for vinsalg i butikk selv om dette skjedde ved utstilling av flasker med vin. Jeg er enig i byrettens lovanvendelse.
Reklame for alkoholholdig drikk er etter alkoholloven §9-2 første ledd forbudt. Etter §9-2 annet ledd kan gis forskrift om avgrensning, utfylling og gjennomføring av alkoholloven §9-2 første ledd. Slik forskrift ble 19. desember 1989 gitt av Sosialdepartementet - blant annet vedrørende forbud mot reklame for alkoholholdig drikk. Det er i §9-2 tatt inn en bestemmelse om reklame som lyder slik:
"Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, lysreklame, plakater, skilt og liknende innretninger, avbildninger, utstillinger, og liknende, distribusjon av trykksaker og vareprøver m.v."
Sosialdepartementet har i Rundskriv I - 16/90 om orientering om alkoholloven uttalt om reklameforbudet:
"Paragrafen tar - sammen med unntaksbestemmelsene i §9-3 - sikte på å definere innholdet og omfanget av lovens og forskriftens reklamebegrep. Reklame er definert som enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed. Bestemmelsen nevner de mest alminnelige former for reklame,men oppregningen er ikke uttømmende. Den rammer i prinsippet enhver art av reklame som kan forekomme som massekommunikasjon i markedsføringen av alkohol.
Også annonser som kun inneholder alkoholprodusentens navn og/eller firmamerke rammes av forbudet, idet annonsens hensikt vil være å fremme alkoholsalget."
Det må være riktig å forstå lov og forskrift slik at reklame gjelder kommunikasjon med formål å fremme salg av alkoholholdig drikk. Bestemmelsene tar ikke sikte på å ramme kommunikasjon med andre formål, som eksempelvis å fremme en annen omsetningsform for alkoholholdig drikk i Norge.
Byretten har funnet bevist at As handling var en politisk ytring. Hans hensikt med utstillingen var å vise publikum hvordan det burde være og kunne bli i nærbutikken om salg av alkoholholdig drikk ble tillatt. Jeg har kommet til at dette forhold ikke omfattes av forbudet mot reklame for alkoholholdig drikk i alkoholloven §9-2 jf forskrift 19. desember 1989 §9-2.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.