HR-1995-118-B - Rt-1995-1225
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-08-28 |
| Publisert: | HR-1995-00118-B - Rt-1995-1225 (394-95) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00118 B, snr. 119/1995. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Tjomsland, Langvand, Schei, Stang Lund, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §228, §229, Løsgjengerloven (1900) §17, §232, §62, §63 |
Sandefjord byrett avsa 20 mars 1995 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1976, dømmes for en overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ, en overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ, en overtredelse av straffeloven §228 første ledd, og en overtredelse av løsgjengerloven §17 - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd - til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder.
Ved soning fragår 1 - en - dag for utholdt varetekt.
2. A betaler innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom erstatning til B, Xveien - - -, Y med kr 22.500 - toogtyvetusenfemhundre 00/100 -."
Det fremgår av domsgrunnene at byretten har funnet at både legemsbeskadigelsen og legemsfornærmelsen var begått under særdeles skjerpende omstendigheter, og det skulle derfor i domsslutningen vært vist til straffeloven §232. Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann mente at legemsfornærmelsen skulle henføres under straffeloven §228 annet ledd.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Han gjør prinsipalt gjeldende at det bør anvendes samfunnstjenste og subsidiært at fengselsstraffen er for streng.
Jeg er kommet til at fengselsstraffen må nedsettes.
De forhold som omfattes av domfellelsen, skjedde natten mellom 29. og 30. april 1994 på et tidspunkt da domfelte var 17 år og 4 måneder. Saksforholdet kan oppsummeres slik:
Domfelte var sammen med sin kjæreste, C, på en ungdomsfest i et privat hjem. Begge var beruset. Domfelte ble utpå natten irritert på C fordi hun var blitt dårlig av alkoholen og kastet opp. Det ble etter hvert noe knuffing mellom dem og C ble også sparket noen ganger av domfelte. Noen av de øvrige festdeltagere ville da kjøre C hjem, men dette motsatte domfelte seg. Han dro henne bort fra bilen, la henne i bakken, og slo og sparket henne. Da en av de øvrige kvinnelige festdeltagere, E, kom ut av huset etter at bilen var kjørt bort, hadde domfelte lagt C i bakken samtidig som han tildelte henne stadige spark mot så vel kroppen som ansiktet. Domfelte tok deretter tak i C, dro henne bort fra huset, over veien, og lempet henne over autovernet på motsatt side av veien. Han tildelte henne så ytterligere spark mens hun lå i grøften. Han forlot stedet uten å avklare hvilken tilstand C var i.
Byretten har lagt til grunn at tiltalebeslutningen bare omfattet de slag og spark som domfelte tildelte C etter at bilen var kjørt bort og før domfelte dro henne over veien. Etter mitt syn er det imidlertid riktig å anse hele den handlingsrekken som jeg her har beskrevet, som et sammenhengende straffbart forhold. Rettens flertall har funnet at konsekvensene for fornærmede av slagene og sparkingen, som fant sted etter at bilen hadde kjørt, var begrenset til "mindre bloduttredelser og relativt kortvarig ubehag".
E og B, som er mor til festens vert, skulle noe senere på natten kjøre C til legevakten. På veien til legevakten kjørte de forbi domfelte, og B stoppet for å fortelle hva han hadde gjort med C. Det heter så i byrettens dom:
"I det hun var kommet nær tiltalte, slik at avstanden bare var ca 1,5 meter mottok hun, uten noe muntlig forvarsel og uten at hun selv hadde sagt noe som var egnet til å provosere tiltalte, et knyttneveslag fra tiltalte. Slaget traff B i pannen. B spurte så tiltalte om han virkelig slo en dame på 60 år. Tiltalte slo straks etterpå et nytt knytteneveslag mot ansiktet hennes. Også dette slaget traff pannen.
Som følge av slagene rygget B bakover mot bilen i den hensikt å sette seg tilbake i denne. Tiltalte fulgte imidlertid etter. Grunnet ryggproblemer var B avhengig av å sette seg inn i bilen med ryggen først. Hun snudde seg derfor, vendte ryggen mot døråpningen og skulle til å sette seg ned i førersetet. I det hun holdt på å sette seg ned på setet slo tiltalte henne enda en gang med knyttet hånd i ansiktet. Dette skjedde mens B fortsatt hadde bena utenfor døråpningen. Slaget resulterte i at B falt dels bakover og dels innover i bilen mot forsetet på motsatt side av sjåførsetet. Tiltalte fulgte på inn i bilen og fortsatte å tildele B stadige slag mot hodet mens hun lå i denne stillingen. Totalt slo han henne minst femten ganger med knyttet hånd mot ansiktet. Samtlige slag traff hoderegionen. B ble som følge av tiltaltes opptreden svært redd og hun fryktet for sitt liv. For å påkalle oppmerksomhet fra naboer eller andre fikk hun lagt en av armene på bilhornet og aktivisert dette. Tiltalte uttalte da at han skulle drepe B. Samtidig tok han kvelertak på halsen hennes. Tiltaltes uttalelse fremkalte alvorlig frykt hos B for at tiltalte ville fortsette å slå helt til han hadde tatt livet av henne."
Domfelte fortsatte å slå fornærmede mot hodet i noen minutter til noen av ungdommene grep inn.
B pådro seg blant annet kuttsår og betydelige tannskader av slagene. Hun ble også påført betydelige psykiske problemer på grunn av skaden, og hadde på tidspunktet for byrettens dom, 20. mars 1995, i varierende grad vært sykemeldt siden overfallet.
Domfellelsen gjelder graverende og uprovosert vold overfor to forsvarsløse kvinner. De fornærmede er mishandlet på en brutal og skremmende måte. Når det sees bort fra domfeltes unge alder, kan jeg ikke se at det foreligger formildende omstendigheter i saken. Jeg finner det klart at det ikke her bør anvendes samfunnstjenste. Derimot er jeg - særlig hensett til domfeltes alder - kommet til at fengselsstraffen er blitt for streng. Jeg er på denne bakgrunn blitt stående ved at straffen bør settes til fengsel i 5 måneder, idet jeg finner at det da er tatt tilstrekkelig hensyn til domfeltes alder.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 5 - fem - måneder.