HR-1995-120-B - Rt-1995-1277
| Instans: | Høyesterett- Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-09-01 |
| Publisert: | HR-1995-00120-B - Rt-1995-1277 (422-95) |
| Stikkord: | Tollovertredelse, Rettsvillfarelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00120 B, snr. 159/1995. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr) |
| Forfatter: | Gjølstad, Stang Lund, Coward, Schei, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §57, Tolloven (1966) §15, §60, Straffeprosessloven (1981) §69, §71 |
Kristiansand byrett avsa 21 mars 1995 dom som for A har denne domsslutning:
"1. A dømmes for overtredelse av tolloven §60, første og annet ledd, jf. §15, jf. tollforskriftene av 15. desember 1967 pkt. 4.5.4, jf. §24.
Det straffbare forhold ble begått 21. mars 1994.
Fastsetting av straff utsettes i medhold av bestemmelsene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 1 - ett - år.
Saksomkostninger idømmes med kr 400,- firehundre."
Politimesteren i Kristiansand hadde i medhold av straffeprosessloven §69 første ledd besluttet å unnlate påtale i saken. Domfelte hevdet at hun var uskyldig og krevde saken fremmet for retten etter straffeprosessloven §71. Saksforholdet fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen idet hun gjør gjeldende at det er feil lovanvendelse når byretten har funnet at hennes rettsvillfarelse ikke var unnskyldelig.
Jeg finner at anken ikke kan føre frem.
Domfelte som er student, skulle hente en søster i Tyskland med bil. I denne forbindelse ble hun bedt av faren, som driver tannlegepraksis, om å ta med et parti tannlegeutstyr fra Tyskland til Norge. Utstyret kostet DM 6.859,66, tilsvarende i underkant av NOK 30.000, og ble betalt med en bankremisse domfelte hadde fått av faren. Faren hadde - etter å ha konferert med tollvesenet -gitt henne beskjed om at utstyret ikke var tollpliktig, men at det skulle betales norsk merverdiavgift på tollboden.
Ved ilandkjøring fra ferge i Kristiansand kjørte domfelte på grønt lys. Hun ble stanset for kontroll. Tollerne fant da straks tannlegeutstyret, som lå i bilens bagasjerom og ikke var forsøkt skjult.
Domfelte har forklart at hun hadde til hensikt å kjøre direkte til tollbua på kaiområdet etter at hun hadde kommet gjennom tollkontrollen på fergekaia. Ettersom varene ikke var tollpliktige, mente hun at hun kunne kjøre på grønt lys. Hun hadde ingen erfaring med innførsel av varer. Hun har også vist til oppslag på fergen og skilting på kaia angående tollen.
Det foreligger enkelte spesielle omstendigheter i saken. Domfelte var forholdsvis ung, uten erfaring med innførsel av varer, og hun brakte med seg utstyret etter instruks fra faren. Dette kan likevel ikke være tilstrekkelig til at hennes rettsvillfarelse kan regnes som unnskyldelig. Bestemmelsene om deklarering av toll-og avgiftspliktige varer retter seg mot alle som passerer grensen med varer. Skal bestemmelsene nå sitt formål, er det nødvendig å praktisere aktsomhetskravet strengt, jf blant annet Rt-1978-569. Som byretten har pekt på, vil muligheten for kontroll være eliminert hvis det er opp til den som innfører varen selv, på et senere tidspunkt, å melde seg hos tollmyndighetene for deklarering.
Anken blir etter dette å forkaste.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.