HR-1995-124-K - Rt-1995-437
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-23 |
| Publisert: | HR-1995-00124-K - Rt-1995-437 (116-95) |
| Stikkord: | Odelsrett, Sivilprosess, Rettskraft |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1994-01258 K - Høyesterett HR-1995-00124 K |
| Parter: | Olai Martin Dyrkolbotn mot Otto Dyrkolbotn (advokat Gunnar Sætre). |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Backer |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1974) §21, §64, §69, Odelsloven (1974) |
I sak om odelsløsning mot Olai Martin Dyrkolbotn for Nordhordland herredsrett anmodet Otto Dyrkolbotn i prosesskrift av 9. juli 1994 om at retten måtte fastsette tid og sted for rettsmøte til avslutning av løsningssaken, jf. odelslovens §69 første ledd. Det var fastsatt i særskilt dom etter odelslovens §64 at Otto Dyrkolbotn hadde løsningsrett, og det var holdt odelstakst. Begge avgjørelser er rettskraftige. Olai Martin Dyrkolbotn gjorde i prosesskrift av 6. september 1994 gjeldende at saksbehandlingen måtte videreføres etter de ordinære reglene for tvistemål idet det fortsatt forelå innsigelser mot løsningskravet som ikke tidligere var avgjort, jf. odelslovens §69 tredje ledd.
Herredsretten avholdt rettsmøte den 9. september 1994, og den 21. september 1994 ble det avsagt kjennelse med slik slutning:
"Saksøktes krav om at saken fortsetter til videre behandling etter de ordinære regler for tvistemål tas ikke til følge."
Olai Martin Dyrkolbotn påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 9. desember 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"Herredsrettens kjennelse stadfestes."
Olai Martin Dyrkolbotn har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at innsigelsen mot løsningskravet etter odelslovens §21 må behandles. Det er anført at lagmannsrettens kjennelse er truffet på et vesentlig feil grunnlag når det gjelder det faktum at innsigelsen etter odelslovens §21 ble trukket under hovedforhandlingen. Han har videre vist til at odelslovens §69 tredje ledd gir åpning for at innsigelser mot løsningskravet som ikke tidligere er avgjort kan taes opp i løsningsmøtet. Lagmannsrettens lovtolking er for snever når det er lagt til grunn at det ikke kan gjøres når løsningsspørsmålet er tatt opp og avgjort i samsvar med odelslovens §64. - - -
Otto Dyrkolbotn har anført at lagmannsretten ikke har tolket odelslovens §69 tredje ledd for snevert. Når prosessopplegget opprinnelig har omfattet prosedyre omkring odelslovens §21 og dette ubestridt er frafalt, kan Olai Martin Dyrkolbotn ikke begjære fortsatt saksbehandling om samme tema i løsningsmøtet. Han har selv ansvaret for sine prosesshandlinger. Uansett er man utenfor anvendelsesområdet for §69 tredje ledd så lenge løsningssaken er behandlet særskilt i samsvar med odelslovens §64. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsretten antar at dommen om løsningsretten etter odelslovens §64 er til hinder for at det i medhold av lovens §69 tredje ledd kan reises tvist om nektelse av løsning etter lovens §21. Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i dens forståelse av rettskraften og kjæremålet blir å forkaste.
Det er krevet saksomkostninger for utvalget. Disse settes til kr. 3.000.
Kjennelsen er enstemmig. - - -