HR-1995-1269-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-29 |
| Publisert: | HR-1995-01269-s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-01269S, jnr 626/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Halvorsen, Gjølstad, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, Straffeprosessloven (1981) §347, §379 |
A, født xx.xx.1955, ble 28 mai 1994 ilagt parkeringsgebyr på kroner 500 for parkering i strid med vegtrafikkloven §3. Etter klage avsa Ofoten forhørsrett kjennelse 10 oktober 1994 hvor klagen ble forkastet. A påkjærte kjennelsen som ble opphevet ved Hålogaland lagmannsretts kjennelse 12 desember 1994. Narvik politikammer oversendte 23 januar 1995 saken til Ofoten herredsrett for ny behandling. Ofoten herredsrett avsa 10 februar 1995 kjennelse med slik slutning:
"Klagen over gebyrileggelsen 4139339 forkastes."
Kjennelsen ble forkynt for A 20 februar 1995. A påkjærte kjennelsen i brev datert 22 februar 1995. Brevet er poststemplet 15 mars 1995. Hålogaland lagmannsrett avsa 27 april 1995 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet avvises."
Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han fastholder at klagefristen ved forkynnelse ble oppgitt å være en måned og ikke 14 dager. Uansett mener han at retten må kunne behandle kjæremålet selv om det er kommet noe for sent inn. Retten må bruke skjønn for å se om oversittelsen kan forsvares, jf straffeprosessloven §347.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder en avgjørelse truffet av lagmannsretten som første instans, og kjæremålsutvalget har således full kompetanse.
Kjæremålsfristen er to uker. Et for sent fremsatt kjæremål skal avvises, med mindre retten finner at oversittelsen ikke bør legges den kjærende part til last. Dette fremgår av straffeprosessloven §379 første ledd, jf §347. Kjæremålsutvalget er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige også tiltre lagmannsrettens begrunnelse. Utvalget legger til grunn at den kjærende part har vært klar over kjæremålsfristen. Kjæremålsutvalget kan heller ikke se at det foreligger andre omstendigheter som gjør at fristoversittelsen ikke bør legges den kjærende part til last.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.