HR-1995-127-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-22 |
| Publisert: | HR-1995-00127k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00127K , nr 370/1994 |
| Parter: | Den norske Stats Oljeselskap AS (advokat G Kuvås) mot Leangen Eiendom AS (advokat John J Stamnæs) |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Backer |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §51, Domstolloven (1915) §153, Husleieloven (1939) |
Ved leieavtale av 18 mars 1988 leide Leangen Eiendom AS (tidligere RadmannGruppen AS) ut kontor- og lagerarealer i nybygg i Ranheimsveien 10 i Trondheim til Den norske Stats Oljeselskap AS (Statoil). Ved stevning av 27 mai 1993 til Trondheim byrett gikk Leangen Eiendom AS til søksmål mot Statoil. Leangen Eiendom AS mente at Statoil uberettiget hadde holdt tilbake en del av husleien, og det ble reist krav om at det beløp som var holdt tilbake måtte betales. Samtidig ble det krevet dom for at Statoil for året 1993 skulle betale det leiebeløp som var avtalt.
Byretten avsa 26 januar 1994 dom med slik domsslutning:
" 1. Den norske Stats Oljeselskap A/S (Statoil) frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Dommen ble forkynt for Leangen Eiendom AS den 26 januar 1994. Den 15 mars 1994 påanket Leangen Eiendom AS dommen til Frostating lagmannsrett som 17 oktober 1994 avsa dom med slik domsslutning:
" 1. Den norske Stats Oljeselskap AS betaler til Leangen Eiendom AS kr 6.801.918,- - kronerseksmillioneråttehundreogentusennihundreogatten 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente av kr 5.736.114,- regnet fra 1.januar 1993, av kr 355. 268,- regnet fra 1. april 1993, av kr 355.268,- fra 1. juli 1993 og av kr 355.268,- regnet fra 1. oktober 1993 til betaling skjer.
Den norske Stats Oljeselskap AS betaler Leangen Eiendom AS' saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med kr 186.845,- - kroneretthundreogåttisekstusenåttehundreogførtifem 00/100.
Oppfyllelsesfristen er 14 - forten - dager etter forkynnelse av lagmannsrettens dom."
Dommen ble forkynt den 19 oktober 1994 for Statoil ved prosessfullmektigen. Den 12 desember 1994 har Statoil påanket dommen til Høyesterett.
Under Høyesteretts kjæremålsutvalgs behandling av anken ble det reist spørsmål om anken var inngitt for sent, jf den særlige ankefrist på 14 dager i husleielovens §51 første ledd. Statoil ble gitt anledning til å uttale seg om spørsmålet.
Statoil har anført at saken faller utenfor husleielovens bestemmelser. Det er redegjort for at det etter den ankende parts syn gjelder tvisten de byggearbeider og de investeringer som Leangen Eiendom AS foretok i bygget for å forandre det fra et råbygg på ca 14 500 m2 med sikte på utleie til flere leietakere til et bygg på ca 18 500 m2 ferdig til utleie for å dekke Statoils behov, alt overenstemmende med avtale mellom partene. Den arbeidsform som ble valgt for gjennomføringen av arbeidene har sterkere karakter av en entepriseavtale enn husleie. Det er vist til Rt-1978-1342. Både byrett og lagmannsrett har forutsatt at husleieloven ikke er anvendelig på tvisten.
Subsidiært søkes det oppreisning for oversittelse av ankefristen, jf domstollovens §153. Forsømmelsen er ikke forsettlig, og det kan vanskelig legges noen til last at det for spørsmålet om anke er lagt til grunn samme rettsoppfatning som motparten og forutgående domstoler. Under enhver omstendighet antas det at det foreligger slik særlige omstendigheter at oppreisning bør gis. Det bør i den forbindelse legges vekt på at følgen av forsømmelsen vil bli uforholdsmessig sammenlignet med en ulempe som voldes motparten ved oppreisning. Det pekes på at motparten heller ikke har reist noen innsigelse mot anken på dette punkt og har avgitt tilsvar.
Prosesskriftet er oversendt ankemotparten, som ikke har gitt uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Tvisten gjelder om det - hensett til en senere vurdering av leiearealet - er betalt for høy husleie i et forretningsbygg. Utvalget finner det klart at de krav som er fremmet i saken, har en så nær tilknytning til leieforholdet at saken går inn under husleielovens §51 første ledd.
Anken er således inngitt for sent.
Fristforsømmelsen er imidlertid ikke forsettlig, og utvalget finner at særlige omstendigheter taler for oppreisning, jf domstollovens §153 første ledd. Utvalget firmer det for så vidt tilstrekkelig å vise til det som er gjengitt av den ankende parts begrunnelse for begjæringen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Den norske Stats Oljeselskap AS (Statoil) gis oppreisning mot oversittelse av fristen for å anke over Frostating lagmannsretts dom av 17 oktober 1994.