HR-1995-1417-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1995-07-20
Publisert:	HR-1995-01417-s
Stikkord:	Vedtakelse av dom, Bindende viljeserklæring
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1995-01417S, jnr 755/1995
Parter:	A mot Påtalemyndigheten
Forfatter:	Backer, Aarbakke, Stang Lund
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §31, §17, §22, §26, Domstolloven (1915) §149, Straffeprosessloven (1981) §339

Alta herredsrett avsa 23 februar 1995 dom som for A har denne domsslutning:

"2. A, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr, §17 annet ledd til en straff av fengsel i 21-tjueen-dager og til å betale i bot til Statskassen kr 3000,-tretusenkroner eller hvis boten ikke blir betalt til en straff av fengsel i 15-femten-dager.

3. A frifinnes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. §26, femte ledd, 1. punktum.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Domfelte erklærte ved forkynnelsen av dommen 31 mars 1995 at hun vedtok denne.

Hun har senere angrepet dommen ved ankeerklæringer av 18 og 24 april 1995. Den første ankeerklæringen er i virkeligheten en begjæring om fornyet behandling ved lagmannsretten. Den annen ankeerklæring gjelder herredsrettens saksbehanlding.

På grunn av opphopningen av helligdager i påsken er ankeerklæringen av 18 april avgitt innen to ukers fristen for å bruke rettsmidler, jf domstolsloven §149 første ledd og straffeprosessloven §339 første ledd. Det er ikke tilfelle for den siste ankeerklæringen.

Domfelte har i et brev av 7 juni 1995 opplyst at når hun vedtok herredsrettens dom, "var det fordi jeg ikke fikk tenkt med skikkelig om først".

Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke se at det her er sannsynliggjort at domfeltes vedtakelse av dommen ikke er bindende som viljeserklæring. Den ene av de to rettsmiddelerklæringer er dessuten innsendt for sent.

Rettsmiddelerklæringene blir etter dette å avvise.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Rettsmiddelserklæringene avvises.