HR-1995-147-K - Rt-1995-580


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1995-03-02
Publisert: HR-1995-00147-K - Rt-1995-580 (150-95)
Stikkord: Gjeldsordning
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1995-00147 K, jnr 50/1995
Parter: Anne-Lise Hammer (advokat Steingrim Wolland) mot Sissel Johnsen) (advokat Kate Rodin) Rolf Duus) Avena AS (advokat Johan Chr Heuch)
Forfatter: Christiansen, Backer, Aarbakke
Lovhenvisninger: Gjeldsordningsloven (1992) §5-4, Tvistemålsloven (1915) §404


Saken gjelder tolking av gjeldsordningsloven §5-4 bokstav a, hvoretter stadfestelse skal nektes der stadfestelse vil virke støtende. I sak om gjeldsordning for Anne-Lise Hammer avsa Oslo namsrett 25 april 1994 kjennelse med slik slutning:

"Tvungen gjeldsordning overfor Anne Lise Hammer stadfestes i samsvar med forslag av 25. januar 1994 med den endring som fremgår av rettsboken."

Sissel Johnsen, Rolf Duus og Avena AS påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som avsa kjennelse i saken 20 desember 1994. Lagmannsretten fant at forslaget til gjeldsordning ikke kunne stadfestes, jf gjeldsordningsloven §5-4 første ledd bokstav a. Fra lagmannsrettens kjennelse hitsettes:

"De kjærende parter Johnsen og Duus er enkeltpersoner som er kommet i kreditorposisjon som følge av at de i egenskap av kausjonister i 1989 måtte innfri lån som var misligholdt av Hammer. De hadde påtatt seg kausjonistansvaret som henholdsvis kusine og tidligere samboer av Hammer, uten gjenytelse av noe slag. Lagmannsretten finner det unødvendig å gå inn på alle påberopte enkeltheter om forutsetninger og brudd på forutsetninger mellom partene; avgjørende for lagmannsretten i denne sammenheng er at kausjonsforholdet ikke er av forretningsmessig karakter, men fremtrer som en ren vennetjeneste. Det må legges til grunn at begge kausjonister har fått ikke ubetydelige økonomiske problemer som følge av at de måtte innfri sine forpliktelser. Selv om kausjonister alltid må være forberedt på å måtte ta konsekvensene av sine kausjonshandlinger, fremtrer det som støtende - ikke bare i forhold til disse, men også i forhold til alminnelig samfunnsmoral - om Hammer allerede etter 7 år skal kunne bli kvitt alle sine økonomiske forpliktelser, mens de to kausjonistene fortsatt vil være henvist til en meget stram økonomi."Lagmannsretten fant grunn til å sette forslaget til gjeldsordning til side også på grunnlag av et for lavt anslag over Hammers fremtidige inntekt og forslagets korte gjeldsordningsperiode.

Lagmannsretten avsa deretter kjennelse med slik slutning:

"Forslaget om tvungen gjeldsordning for Anne-Lise Hammer stadfestes ikke."

Anne-Lise Hammer har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet hun hevder at lagmannsretten har lagt uriktig lovforståelse til grunn for sin avgjørelse. Det bestrides at kausjonistene vil få ikke ubetydelige økonomiske problemer som følge av at de må innfri sine forpliktelser. Lagmannsretten har begrunnet kjennelsen på en måte som etter kjærende parts mening viser at den har lagt vekt på gjeldsforpliktelser som ikke har hatt tilknytning til kausjonsforholdet. Dette er uriktig lovanvendelse.

Hammer hevder også at lagmannsrettens grunner for kjennelsen er så uklare og ufullstendige at en hverken kan se hvilken lovtolking eller hvilket faktum retten har lagt til grunn. Når det gjelder faktum har lagmannsretten således feilaktig lagt vekt på at "en stor del av gjelden er tatt opp i en peride da det hersket stor usikkerhet til hennes evne til å betjene gjelden".

Anne-Lise Hammer har nedlagt slik påstand:

"Forslaget om tvungen gjeldsordning for Anne-Lise Hammer stadfestes.

Subsidiært: Eidsivating lagmannsretts kjennelse oppheves.

I begge tilfeller: Anne-Lise Hammer tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."

Avena AS har i tilsvar gitt utdypende informasjon om Hammers økonomiske stilling, og nedlagt slik påstand:

"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

2. Arena AS tilkjennes saksomkostninger for Lagmannsrett og Høyesterett med kr 5000,-."

Sissel Johnsen og Rolf Duus har også inngitt tilsvar til kjæremålet. De hevder at lagmannsrettens lovtolking er korrekt, og kan ikke se at lagmannsrettens kjennelsesgrunner inneholder mangler som kan føre til opphevelse. Johnsen og Duus har nedlagt slik påstand:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Johnsen og Duus tilkjennes saksomkostninger med kr 3500.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

Det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf §404 første ledd nr 2 og 3.

Ut fra det som står i lagmannsrettens kjennelse, legger utvalget til grunn at retten har foretatt en samlet vurdering av flere momenter i forhold til gjeldsordningsloven §5-4 første ledd bokstav a. Et ledd i vurderingen er for det første at de to personer som har kausjonert for Hammer som en vennetjeneste, etter at hun selv er blitt kvitt alle sine økonomiske forpliktelser, herunder sine forpliktelser overfor kausjonistene, vil være henvist til en meget stram økonomi. Det vil altså på sikt bli en ulikhet i Hammers og kausjonistenes levekår, og dette finnes støtende, når man tar hensyn til bakgrunnen for kausjonene. For det annet har lagmannsretten lagt vekt på at Hammer er en velutdannet og i det minste normalt ressurssterk person på 41 år, som har tatt opp en stor del av sin gjeld i en periode da det hersket stor usikkerhet om hennes evne til å betjene denne. Lagmannsretten finner endelig at forslaget er basert på et for lavt anslag med hensyn til fremtidig inntekt og/eller en for kort gjeldsordningsperiode. Også av disse grunner finner lagmannsretten det støtende å stadfeste gjeldsordningsforslaget.

Kjæremålsutvalget finner at de momenter som lagmannsretten har bygget på ved sin vurdering etter §5-4 første ledd bokstav a, er relevante momenter i forhold til denne bestemmelsen. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket bestemmelsen feil. Den konkrete rettsanvendelse kan utvalget ikke prøve. Man kan heller ikke prøve den bevisvurdering som ligger bak konstateringen av de faktiske forhold som har dannet utgangspunktet for lagmannsrettens rettslige vurderinger.

Kjæremålsutvalget kan ikke se at Hammers anførsel om at lagmannsrettens avgjørelsesgrunner er mangelfulle, kan føre frem. Selv om begrunnelsen er forholdsvis kortfattet og ikke går i dybden, er det rimelig klart hva lagmannsretten mener.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Etter utfallet av saken må Hammer betale saksomkostninger til kjæremålsmotpartene. Omkostningene settes til 2.000 kroner til Johnsen og Duus i fellesskap og 1.500 kroner til Avena AS.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Anne-Lise Hammer 2.000 - totusen - kroner til Sissel Johnsen og Rolf Duus i fellesskap og 1.500 - femtenhundre - kroner til Avena AS. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.