Hopp til innhold

HR-1995-149-K - Rt-1995-582

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1995-03-02
Publisert: HR-1995-00149-K - Rt-1995-582 (151-95)
Stikkord: Sivilprosess, Rettsanmodning, Fremleggelse av dokumenter
Sammendrag:
Saksgang: Agder lagmannsrett LA-1994-00944 K - Høyesterett HR-1995-00149 K, jnr 54/1995
Parter: Bjørn Hansen Invest AS, Bjørn Hansen AS, Bjørn Hansen, Kari Thorbjørnsen, Synnøve Hansen (advokat Ole Petter Breistøl) mot Christiania Bank og Kreditkasse AS (advokat Ivar Sagbakken)
Forfatter: Christiansen, Backer, Aarbakke
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §46, §47, §49, Tvistemålsloven (1915) §251, Domstolloven (1915), §253, §404


Saken gjelder spørsmål om rettslig hjemmel for rettsanmodning om dokumentfremleggelse fra tredjemann, jf domstolsloven §47 og tvistemålsloven §251 nr 1 og 2, jf §253.

I tvist mellom Bjørn Hansen Invest AS, Bjørn Hansen AS, Bjørn Hansen, Kari Thorbjørnsen og Synnøve Hansen, heretter benevnt som "Bjørn Hansen m.fl." på den ene siden og Christiania Bank og Kreditkasse på den andre siden, fremsatte Bjørn Hansen mfl begjæring til Sandefjord namsrett om å pålegge Atlas Copco AB og Uniroc AB i Sverige å fremlegge alle skriftlige og signerte avtaler som er inngått mellom Atlas Copcokonsernet og dets datterselskaper og fabrikken Shanghai No. 1 Petroleum Machinery Works og myndighetene i Kina. Begjæringen ble fremsatt under henvisning til tvistemålsloven §253, jf §251 nr 1 og 2, og overenskomst av 26 april 1974 mellom de nordiske landene om gjensidig rettshjelp, samt Haagkonvensjonen av 18 mars 1970 om bevisopptak.

Sandefjord namsrett avsa 29 november 1994 slik beslutning:

"Saksøkernes begjæring tas ikke til følge."

Bjørn Hansen mfl påkjærte namsrettens beslutning til Agder lagmannsrett, som 13 januar 1995 avsa kjennelse med slik slutning:

"Byrettens beslutning stadfestes."

Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelse.

Bjørn Hansen mfl har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført å foreligge feil ved lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3. Nærmere bestemt er det anført at lagmannsretten har tolket domstolsloven §47 feil når den har slått fast at et pålegg om utlevering av dokumenter faller utenfor begrepet "bevisopptak" i samme bestemmelse.

Til anførselen om saksbehandlingsfeil gjøres det gjeldende at lagmannsrettens kjennelsesgrunner vedrørende tolkingen av domstolsloven §47 er så mangelfulle og upresise at det alene må medføre opphevelse av lagmannsrettens kjennelse. Bjørn Hansen mfl har i prosesskrift av 30 januar 1995 utdypet og presisert anførslene nærmere. Det er nedlagt slik påstand:

"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 13. januar 95 oppheves.

2. I saken mellom Bjørn Hansen Invest AS, Bjørn Hansen AS, Bjørn Hansen, Kari Thorbjørnsen og Synnøve Hansen og saksøkte Christiania Bank og Kreditkasse AS skal det sendes rettsanmodning og pålegg til selskapene Atlas Copco AB med datterselskaper, herunder Uniroc AB, om å fremlegge alle inngåtte avtaler med kinesiske myndigheter og den kinesiske fabrikk Shanghai No. 1 Petroleum Machinery Works, Shanghai."

Christiania Bank og Kreditkasse har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt såvel i resultat som i begrunnelse. Det er nedlagt slik påstand:

"Agder lagmannsretts kjennelse av 13. januar 1995 i sak nr 94944 stadfestes."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker :

Det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf §404 første ledd nr 2 og 3.

Lagmannsretten har begrunnet sin avgjørelse med at domstolsloven §47 bare gjelder for bevisopptak i betydningen avhør av parter og vitner, og ikke fremleggelse av dokumenter. Videre er retten kommet til at ingen av alternativene i tvistemålsloven §251 om tredjemanns plikt til å fremlegge skriftlig bevis kommer til anvendelse. Retten tar ikke standpunkt til om kravet til individualisering av de utbedte dokumenter etter §253 er tilfredstilt.

Utvalget finner at lagmannsretten har tolket domstolsloven feil når den er kommet til at loven ikke hjemler fremsettelse av rettsanmodninger som går ut på fremleggelse av dokumenter. Lovens §47 må ses på bakgrunn av §46 om rettsanmodninger fra utlandet til norske domstoler og de konvensjoner som er inngått mellom Norge og andre stater. Videre må §47 suppleres med §49. Selv om kongen ikke skulle ha gitt bestemmelser om vedkommende form for rettsanmodning, kan den ikke dermed anses avskåret. Bevisopptakskonvensjonen av 1970 gjelder "bevisopptak og andre rettshandlinger", jf art. 1 første ledd. Den tidligere sivilprosesskonvensjon av 1954 har en tilsvarende formulering i art. 8. Bevisopptakskonvensjonen art. 3 første ledd bokstav g forutsetter at rettsanmodningen skal angi "dokumenter og andre ting som skal undersøkes". I samme konvensjons art. 21, som riktignok gjelder bevisopptak ved diplomatisk eller konsulær representant, er det i bokstav (b) forutsatt at innkallelsen av en person skal være for å "møte eller avgi bevis". Man viser videre til at det i sivilprosesskonvensjonen med Storbrittannia av 1 mars 1931 art. 6 uttales at "bevisoptagelse innbefatter fremleggelse, identifikasjon og undersøkelse av dokumenter."

Selv om lagmannsretten har tolket domstolsloven §47 feil, kan dens avgjørelse likevel opprettholdes på grunn av det standpunkt som retten har tatt til anvendelsen av tvistemålsloven §251. Kjæremålsutvalget legger til grunn at det ikke er adgang til å fremme en rettsanmodning etter §47 for å få fremlagt et dokument som det ikke er adgang til å kreve fremlagt etter intern norsk rett. De kjærende parter har nedlagt påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves, men de har overhodet ikke kommet inn på forholdet til tvistemålsloven §251. Det er således ikke mulig å se om de mener at det er noen feil ved lagmannsrettens anvendelse av denne bestemmelse, og om det i tilfelle er en feil som faller innenfor kjæremålsutvalgets begrensede prøvelsesrett i en sak om et videre kjæremål.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.