HR-1995-150-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-19 |
| Publisert: | HR-1995-00150-s |
| Stikkord: | Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt begjæring om gjenopptakelse av straffesak. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00150S, jnr. 1329/1994 |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Langvand, Bugge, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §268, §229, §267, §54, §62, Straffeprosessloven (1981) §391, §388, §392 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av straffesak.
Ved Hålogaland lagmannsretts dom av 13 februar 1993 ble A, født xx.xx.1973, dømt for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd, jf §267 og straffeloven §229 2. straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i ett år og 4 måneder som særskilt straff i forhold til Nord-Troms forhørsretts dom av 7 mars 1991, jf straffeloven §54 nr 3.
A anket til Høyesterett over saksbehandlingen og straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet å fremme anken for Høyesterett.
Den 3 juni 1994 begjærte A saken gjenopptatt i medhold av straffeprosessloven §391 nr 3 og §392 annet ledd. Gjenopptakelsesbegjæringen var begrunnet med en ny medisinsk vurdering av fornærmedes skader, en endret øyenvitneforklaring, samt to nye vitneforklaringer som underbygget at A var uriktig dømt. Hålogaland lagmannsrett avsa 7 november 1994 kjennelse med slik slutning:
"Gjenopptakelsesbegjæringen tas ikke til følge."
Saksforholdet forøvrig fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Lagmannsrettens kjennelse er i rett tid påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Den kjærende part anfører at lagmannsretten har foretatt en uriktig vurdering av de fremlagte bevis. Det hevdes at det foreligger så stor uklarhet rundt det hendelsesforløp som førte til domfellelse, blant annet på grunn av ufullstendig etterforskning, at dette sammenholdt med den nye medisinske vurderingen, må lede til at vilkårene for gjenoptakelse er tilstede. Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"Vilkårene for gjenopptakelse av Hålogaland lagmannsretts sak nr. 13/93 M er til stede."
Påtalemyndigheten har inngitt tilsvar der det heter at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
"Domfeltes kjæremål forkastes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at siden kjennelsen av 7 november 1994 om å nekte gjenopptagelse av saken er avsagt av lagmannsretten som første instans, har kompetansebegrensningsreglene i straffeprosessloven §388 ikke anvendelse.
Kjæremålsutvalget vurderer de grunnlag som påberopes for gjenopptagelse i det vesentlige på samme måte som lagmannsretten og er enig med den i at vilkårene for å tillate straffesaken gjenopptatt ikke er tilstede, hverken etter straffeprosessloven §391 nr 3 eller etter §392 annet ledd.
Etter utvalgets oppfatning er den fremlagte erklæring fra professor dr.med. Leif Jørgensen fullt forenlig med det hendelsesforløp som lagmannsretten har beskrevet og lagt til grunn i dommen av 13 februar 1993.
Kjæremålet blir således å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.