HR-1995-1537-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1995-07-28
Publisert:	HR-1995-01537s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1995-01537S , jnr 866/1995
Parter:
Forfatter:	Holmøy, Langvand, Stang Lund
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §31, §3, §4, §6, Straffeprosessloven (1981) §281, §350, §360

Rana herredsrett avsa 2 mai 1995 dom med slik slutning:

"A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd jfr §6 første ledd, §31 første ledd jfr §4, jfr trafikkreglenes §12 nr 2a og nr. 5 annet ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §3 til en bot til statskassen på kr 3000,- - tretusenkroner 00/100 - subsidiært fengsel i 10 - ti - dager. Han ilegges videre saksomkostninger til staten med kr 2000,- -totusenkroner 00/100."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av herredsrettens dom.Domfelte har anket over saksbehandlingen. Han anfører at saken skulle ha vært utsatt fordi han hadde gyldig forfall.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 1 at anken bør tas til følge.

Domfelte sendte pr telefaks legeerklæring 30 april 1995 fra kommunelegen i Lenvik om at han på grunn av sykdom ikke kunne møte i retten 2 mai 1995 til Rana Politikammer samme dag hovedforhandlingen tok til. Herredsrettens flertall - meddommerene - fant likevel at domfelte ikke hadde sannsynliggjort forfall. Mindretallet - rettens formann - la til grunn at domfelte hadde gyldig forfall og viste til legeattesten og uttalelser fra legen innhentet under hovedforhandlingen.

Kjæremålsutvalget finner etter det opplyste at tiltalte har sannsynliggjort at han hadde gyldig forfall. Herredsrettens dom med hovedforhandling må etter dette oppheves, jf straffeprosessloven §281 første ledd nr 2 jf §360 annet ledd nr 6.

Slutning :

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.