HR-1995-159-K - Rt-1995-602
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-09 |
| Publisert: | HR-1995-00159-K - Rt-1995-602 (160-95) |
| Stikkord: | Selskapsrett, Gransking |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00159 K, jnr 84/1995 |
| Parter: | Aarsæther A/S (advokat Morten O Hurum) mot I/S Aarsæther (advokat Hans Olav Heli) |
| Forfatter: | Christiansen, Backer, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §10-13, §9-10, Tvistemålsloven (1915) §164, §179, §383, §404, Aksjeloven (1976) |
I medhold av aksjeloven §10-13 avsa Tana og Varanger skifterett 13 januar 1993 kjennelse for iverksettelse av ekstraordinær gransking av selskapet Aarsæther A/S. Begjæring om gransking var fremsatt av minoritetsaksjonæren I/S Aarsæther. Etter at den oppnevnte granskingsmann hadde avgitt sin beretning, innkalte skifteretten til ekstraordinær generalforsamling i Aarsæther A/S 10 mars 1994. Under generalforsamlingen gjorde I/S Aarsæther det klart at minoritetsaksjonæren ville begjære fortsatt gransking av endel forhold som var påpekt i granskingsmannens rapport. Etter at skifteretten hadde forelagt spørsmålet om fortsatt gransking for partene, avsa Tana og Varanger skifterett 27 august 1994 kjennelse med slik slutning:
"I medhold av aksjeloven §10-13 iverksettes ekstraordinær gransking av Aarsæther A/S. Mandatet framgår av premissene ovenfor.
Som granskingsmann oppnevnes høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum, Tromsø."
Aarsæther A/S påkjærte avgjørelsen til Hålogaland lagmannsrett som 9 januar 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Tana og Varanger skifteretts kjennelse stadfestes.
2. Aarsæther A/S tilpliktes å erstatte I/S Aarsæther sakens omkostninger med kr 2000,- -kronertotusen- innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Det nærmere saksforhold fremgår av skifterettens og lagmannsrettens kjennelser.
Aarsæther A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg hva gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning. Den kjærende part hevder at både partene og skifteretten har lagt til grunn at begjæringen om fortsatt gransking var en fortsettelse av den tidligere granskingen.
Lagmannsretten har derimot lagt til grunn at den tidligere granskingen ble avsluttet på ekstraordinær generalforsamling 10 mars 1994 og at skifteretten har behandlet begjæringen om fortsatt gransking som en ny begjæring i forhold til aksjeloven §10-13. For å kunne fremsette en begjæring om ekstraordinær gransking må vilkårene i aksjeloven §10-13 første ledd være oppfylt. Det er de ikke i nærværende sak. For det første er kravet om ekstraordinær gransking ikke nevnt i innkallingen til den ekstraordinære generalforsamlingen. Dernest er kravet om tilslutning fra minst 10% av aksjonærene ikke oppfylt idet det fremgår av protokollen fra den ekstraordinære generalforsamlingen at I/S Aarsæther nå bare innehar 5% av aksjekapitalen. Det fremgår videre av protokollen at det ble fremsatt begjæring om fortsatt gransking, men forslag om vedtak ble ikke fremsatt. Slikt vedtak om gransking er et absolutt krav for å kunne fremsette begjæring til skifteretten.
Lagmannsretten har ikke vurdert om de formelle vilkår for å ta granskingsbegjæringen til følge, var til stede. Det kjærende part anfører at det skulle lagmannsretten ha gjort av eget tiltak, jf tvistemålsloven §383 annet ledd. Partene i saken kunne ikke avhjulpet feilene ved å gi samtykke. Lagmannsrettens saksbehandling er således feil. Lagmannsretten har også tolket aksjeloven bestemmelser feil når den har kommet frem til at skifterettens kjennelse var riktig. Formkravene for å tillate gransking gir ikke grunnlag for tolkningstvil.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens stadfestelse av skifterettens kjennelse om å tillate ekstraordinær gransking av Aarsæther A/S oppheves.
2. Aarsæther A/S tilkjennes saksomkostninger for alle rettsinstanser."
Kjæremålsmotparten gjør gjeldende at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side. Det dreier seg ikke her om slike forhold som lagmannsretten av eget tiltak er pliktig til å vurdere. Det er på det rene at motparten ikke for lagmannsretten har påberopt seg de forhold som nå trekkes inn i det videre kjæremål. Selv om det skulle foreligge en feil i skifterettens saksbehandling, er dette noe som ikke kan påberopes nå. Regelen om at partene ikke kan avhjelpe feil ved å gi samtykke, gjelder absolutte prosessforutsetninger. Når den kjærende part hevder at partene her ikke kan avhjelpe en eventuell feil som den foreliggende, er det en misforståelse. Dette ligger klart innenfor partenes frie rådighet og er ikke et spørsmål om absolutte prosessforutsetninger. Et selskap kan både begjære gransking og gi samtykke til gransking av selskapet, og må dermed også kunne unnlate å gjøre gjeldende eventuelle mangler i en saksbehandling frem mot en kjennelse om gransking.
Kjæremålsmotparten hevder videre at når det gjelder den kjærende parts anførsel om feil lovtolkning, er dette i realiteten et angrep på lagmannsrettens rettsanvendelse som faller utenfor Høyesteretts kjæremålsutvalgs kompetanse i et videre kjæremål. Det som hevdes å være feil, er egentlig lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse på bakgrunn av den lovforståelse som er lagt til grunn.
Subsidiært gjør kjæremålsmotparten gjeldende at det foreligger en prosessledende kjennelse fra skifterettens side, nemlig den opprinnelige kjennelse 13 januar 1993 om ekstraordinær gransking med visse angitte granskingstemaer. Denne prosessledende kjennelse kan i medhold av tvistemålsloven §164 annet ledd omgjøres, hvis ingen ervervet rett er til hinder. Den kjennelse som er påkjært i herværende sak, skifterettens kjennelse 27 august 1994 om fortsatt gransking, er en slik omgjøring av den første kjennelsen.
Atter subsidiært gjøres det gjeldende at det i det hele tatt ikke er nødvendig med noen ny kjennelse fra skifterettens side, og at skifterettens avgjørelse i realiteten er en beslutning om omgjøring av tidligere prosessledende kjennelse som det ikke er mulig å anvende kjæremål mot.
Forøvrig ber kjæremålsmotparten om at Høyesteretts kjæremålsutvalg avviser kjæremålet under henvisning til tvistemålsloven §404 siste ledd. Dersom det er nødvendig med motkjæremål for å prøve noen av anførslene fra denne side, fremmes subsidiært aksessorisk motkjæremål.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I/S Aarsæther tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålet er oppgitt å gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Disse sider av lagmannsrettens avgjørelse kan utvalget prøve, jf §404 første ledd nr 2 og 3.
For lagmannsretten hadde ingen av partene tatt opp spørsmålet om det som ble kalt fortsatt gransking i realiteten var en ny gransking etter aksjeloven §10-13. Partene hadde således ikke uttalt seg med denne eventualitet for øyet. Når lagmannsretten la til grunn at det dreiet seg om en ny gransking etter §10-13, var det etter kjæremålsutvalgets mening en feil at lagmannsretten ikke samtidig drøftet om lovens vilkår for en slik ny gransking var til stede. Den omstendighet at partene ikke hadde uttalt seg om dette spørsmål, kunne etter omstendighetene ikke berettige lagmannsretten til helt å forbigå det. Etter kjæremålsutvalgets mening foreligger det en absolutt saksbehandlingsfeil, som må lede til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse og hjemvisning av saken.
Det er etter dette ikke nødvendig å ta standpunkt til partenes øvrige anførsler. Utvalget bemerker likevel at lagmannsrettens rettsanvendelse bygger på en uriktig tolkning av aksjeloven §10-13 sammenholdt med §9-10 hvis den må forstås slik at det ved ny gransking ikke stilles krav til innkalling og avstemning i generalforsamlingen. Den kjærende part har bedt om at kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg måtte gis oppsettende virkning. Denne begjæring er det ikke aktuelt å ta standpunkt til i og med at kjæremålet nå er avgjort.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet bør utstå etter tvistemålsloven §179 første ledds 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår til den kjennelse som avslutter saken.