HR-1995-166-A - Rt-1995-1973


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1995-12-22
Publisert: HR-1995-00166-A - Rt-1995-1973 (620-95)
Stikkord: Narkotika, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett - Høyesterett HR-1995-00166 A, snr 174/1995
Parter: Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Jørn Sigurd Maurud) mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen)
Forfatter: Langvand, Tjomsland, Schei, Sinding-Larsen, Smith
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1992) §24, §63, §31


Eidsivating lagmannsrett avsa 2 juni 1995 dom som for A har slik domsslutning:

"7. A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd og legemiddelloven §31 annet ledd, jfr.§24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, og for de forhold han ble dømt for ved Indre Follo forhørsretts dom av 5. juli 1993, til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager.

Til fradrag i straffen kommer 12 - tolv - dager for utholdt varetekt.

Saksomkostninger ilegges ikke."

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens dom.

Domfelte har anket over straffutmålingen.

Jeg finner at anken må forkastes.

Domfelte er funnet skyldig i ved flere anledninger å ha kjøpt amfetamin, i alt ca 40 gram. Lagmannsretten har lagt til grunn at han utelukkende har kjøpt stoffet til eget bruk.

Det er i anken vist til den rehabilitering som også lagmannsretten omtaler, og anført at det burde ha vært idømt samfunnstjeneste slik det forelå støtte for i en innhentet egnethetsundersøkelse. Under ankeforhandlingen i Høyesterett er det imidlertid opplyst at domfelte i løpet av høsten 1995 er kommet under etterforskning for nye narkotikaovertredelser, og har erkjent straffeskyld for kjøp, bruk/oppbevaring og forsøk på salg av amfetamin. Det er videre opplyst at domfelte nå har mistet sitt arbeid og er uten inntekt, og at forholdet til samboeren er brudt.

Den straff lagmannsretten fastsatte er meget mild og ligger vesentlig under nivået for saker som gjelder befatning med tilsvarende kvanta amfetamin. Straffutmålingen må ses på bakgrunn av at lagmannsretten antok at det forelå en rehabiliteringssituasjon. Under denne forutsetning kan nok en så mild fengselsstraff forsvares, og påtalemyndigheten har da heller ikke påanket dommen. Når det nå er på det rene at forutsetningen om rehabilitering ikke slo til, kan det være spørsmål om å skjerpe straffen, noe Høyesterett har adgang til selv om det ikke er anket fra påtalemyndighetens side. Jeg er imidlertid kommet til at straffutmålingen bør bli stående når påtalemyndigheten ikke har anket, og skjerpelsen i tilfelle ville bygge på etterfølgende omstendigheter.

Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse:

Anken forkastes.