HR-1995-166-K - Rt-1995-607
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-09 |
| Publisert: | HR-1995-00166-K - Rt-1995-607 (162-95) |
| Stikkord: | Jordskifte, Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00166 K, jnr 61/1995 |
| Parter: | Anders Stusdal, Brita Stusdal, Arvid Matre (advokat Sverre Kvilhaug) mot Henning Haukeland Otto Dyrkolbotn Albert Kjetland Sigurd Eidsheim Johs Johansen Magnar Nordli Ivar Haukeland Helge Birkeland Evelyn Birkeland Kolbjørn Reknes Laila Ljøen Reknes Ester Reknes Gunleiv Totlandsdal Magne Andvik John Johnsen Evald Hovland Odd Skuggedal Gunnar Andvik Ludvig Andvik Kåre Storsæter Martin Haugsdal Nils Kvamme (advokat Trond Christiansen) |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Jordskifteloven (1979) §2, §3, §61, §61a |
Nord og Midhordland jordskifterett avsa 6juli 1994 kjennelse i spørsmålet om fremme av rettsutgreiingssak etter jordskifteloven §2 bokstav h når det gjaldt streifbeiterett i fjellområder, med slik slutning:
"Rettsutgreiingssaka vert å fremja."
Det ble angitt at det var en kjennelse om fremme av saken som etter jordskifteloven §61 tredje ledd bokstav a kunne påkjæres til lagmannsretten.
Anders Stusdal, Brita Stusdal og Arvid Matre påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Det ble blant annet anført at det måtte være saksbehandlingsfeil og feil lovforståelse når jordskifteretten ikke tok stilling til om betingelsene i jordskifteloven §3 bokstav a forelå. Det ble oppgitt tjueto kjæremålsmotparter hvorav fire avga tilsvar.
Lagmannsretten avsa 23 november kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger betaler Anders Stusdal, Brita Stusdal og Arvid Matre til Henning Haukland ved advokat Christiansen kr 2000, kronertotusen 00/100 og til Otto Dyrkolbotn kr 1000, kronerettusen 00/100 .
3. Oppfyllelsesfristen er 2 to uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse."
Kjennelsen er avsagt med to mot en stemme.
Anders Stusdal, Brita Stusdal og Arvid Matre har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at når kjæremålet var begrunnet med at en vurdering etter jordskifteloven §3 bokstav a ikke var gjort, skulle lagmannsretten etter jordskifteloven §61a tredje ledd bokstav a ha prøvd denne anførselen. Dette ville åpenbart ha ført til at jordskifterettens kjennelse var blitt opphevet og hjemvist til fornyet prøving av om vilkårene er oppfylt for å fremme jordskiftet.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling ved Nord og Midhordland jordskifterett til fornyet prøving av om vilkårene er oppfylt for å fremme jordskiftet.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for både lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Henning Haukeland har anført at jordskifteretten har foretatt en vurdering etter jordskifteloven §3 bokstav a, selv om rettens formuleringer kan være noe uheldige.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating Lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Henning Haukeland tilkjennes omkostningene for Gulating Lagmannsrett og for Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Otto Dyrkolbotn, som er enig i lagmannsrettens kjennelse, har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. De kjærende parter betaler kostnadene ved kjæremålet for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
De øvrige oppgitte kjæremålsmotparter har ikke inngitt tilsvar.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet ikke er et videre kjæremål, slik at utvalget har full kompetanse.
For kjæremålsutvalget foreligger spørsmålet om lagmannsrettens kjennelse om avvisning har hjemmel i jordskifteloven §61 tredje ledd bokstav a. Etter denne bestemmelse er kjæremål til lagmannsretten rettsmidlet når jordskifterettens avgjørelse er "Avgjerd i spørsmål om avvising av andre grunnar enn materielle grunnar". I tillegg foreligger spørsmålet om jordskifterettens avgjørelse om å fremme saken har hjemmel i jordskifteloven §2 bokstav h og §3 bokstav a.
Jordskifteretten har prøvet om den aktuelle sak faller inn under jordskifteloven §2 bokstav h som "rettsutgreiingssak". Den aktuelle sak er definert som en sak om hvorvidt "det finst streifbeiterett eller andre formar for beiterett på tvers av eigedomsgrensene" eller andre sambeiteretter. Jordskifteretten har lagt til grunn som klart at spørsmålet om det finns andre sambeiteretter faller inn under bestemmelsen, og etter en viss drøftelse at det samme gjelder "ei klårlegging av om det finst streifbeiterett". Så langt er jordskifterettens kjennelse ikke angrepet. Kjæremålet er begrunnet med at jordskifteretten har unnlatt å ta standpunkt til om vilkårene i jordskifteloven §3 bokstav a gjelder "rettsutgreiingssak" og at jordskifteloven §61 tredje ledd bokstav a kommer til anvendelse.
Om forholdet til jordskifteloven §3 bokstav a har jordskifteretten uttalt:
"Etter jordskifteretten si meining er denne paragrafen mynta på det ein kan kalle "ordinære" jordskiftesaker som går ut på antan å dela eit sameige eller samla teigar. I slike høve skal det liggja føre ein gevinst ved at driftstilhøva etter jordskiftet vert så mykje betre for kvart bruk at det vegar opp for kostnaden bruket har hatt i jordskiftesaka. Slike vurderingar treng ikkje å liggja til grunn i nærverande sak som går ut på å slå fast om det finst beiterettar på tvers av eigedomsgrensene i fjellet. ... Jordskifteretten finn difor at det ikkje er naudsynt å taka stode til tilhøvet mellom nytte og kostnad for å kunna fremja rettsutgreiingssaka."
Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsrettens mindretall i at jordskifteloven §3 bokstav a gjelder for alle de former for jordskiftetiltak som er angitt i jordskifteloven §2. Noe 4 grunnlag for en innskrenkende tolkning i forhold til det som følger av bestemmelsens ordlyd foreligger ikke. Utvalget kan ikke se at jordskifteretten har foretatt en en slik vurdering som jordskifteloven §3 bokstav a foreskriver. Den feilen som jordskifteretten således har gjort, kan ha påvirket avgjørelsens innhold.
Når jordskifterettens avgjørelse bygger på den uriktige forståelse av jordskifteloven §3 bokstav a som er gjengitt foran, er avgjørelsen etter utvalgets oppfatning gjenstand for kjæremål etter jordskifteloven §61 tredje ledd bokstav a. Den kjæremålsgrunn at jordskifteloven §3 bokstav a kommer til anvendelse i jordskiftesaken, angir ikke en materiell, men en formell grunn for rettsmidlet. Kjæremålsutvalget legger til grunn at jordskifteloven §61 tredje ledd bokstav a gjelder avgjørelse om å fremme en jordskiftesak, ikke bare avgjørelse om å avvise en slik sak.
Etter dette må kjæremålet tas til følge, slik at både lagmannsrettens kjennelse om avvisning av kjæremålet og jordskifterettens kjennelse om å fremme saken oppheves.
Etter omstendighetene tilkjennes ikke saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens og jordskifterettens kjennelser oppheves.
Saksomkostninger tilkjennes ikke for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.