HR-1995-172-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1995-01-26
Publisert:	HR-1995-00172s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1995-00172S , jnr. 10/1995
Parter:
Forfatter:	Sinding-Larsen, Bugge, Halvorsen
Lovhenvisninger:	Straffeprosessloven (1981) §444, §347, §445, §446

A har fremmet krav om erstatning og oppreisning på grunn av uberettiget straffeforfølgning, jf staffeprosessloven §444, §445 og §446. Nord-Østerdal forhørsrett avsa den 18 mai 1994 kjennelse med slik slutning:

"Krav om erstatning fra A tas ikke til følge."

A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som den 8 juli 1994 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

Når det gjelder saksforholdet og A anførsler for forhørsretten og lagmannsretten, vises til de avsagte kjennelser.

A vedtok forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse en av de siste dager av juli 1994. Etter at kjæremålsfristen for lengst var utløpt, skrev A i brev til lagmannsretten av 24 oktober 1994 at han ville påkjære lagmannsrettens kjennelse. Han var klar over at kjæremålsfristen var oversittet og begjærte oppreisning for fristoversittelsen.

Han anførte at grunnen til at han ikke hadde påkjært kjennelsen innen kjæremålsfristen, var at han hadde forstått det slik at hans prosessfullmektig ville fraråde kjæremål. Det viste seg senere at prosessfullmektigen ikke selv hadde vurdert spørsmålet, og A fant derfor at han likevel ville anvende kjæremål.

Høyesteretts kjæremålsutvalg vil peke på at kjæremålsfristen er oversittet med ca 10 uker. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det som er anført fra den kjærende parts side gir tilstrekkelig grunn til å se bort fra fristoversittelsen i medhold av straffeprosessloven §347. Kjæremålet blir derfor å avvise.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Kjæremålet avvises.