HR-1995-173-B - Rt-1995-1975
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-12-22 |
| Publisert: | HR-1995-00173-B - Rt-1995-1975 (622-95) |
| Stikkord: | Narkotika, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1995-00162 M - Høyesterett HR-1995-00173 B, snr 215/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: førstestatsadvokat Siri Frigaard) mot A (Forsvarer: advokat Morten Kjenslie) |
| Forfatter: | Aarbakke, Hellesylt, Skåre, Aasland, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §37d, §62, §64 |
Eidsivating lagmannsrett avsa 16 mai 1995 dom som for A hadde slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1950, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd, jf straffeloven §62 og §64, til en straff av fengsel i 12 - tolv - år, med fradrag av 78 - syttiåtte - dager for utholdt varetektsfengsel.
Han dømmes til å tåle inndragning av 2000000 - tomillioner - kroner, jf straffeloven §34, jf §37d."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens domsgrunner.
Domfelte har påanket straffutmålingen. Aktor for Høyesterett har sluttet seg til anken og nedlagt påstand om at straffen nedsettes til fengsel i 10 år. Det er opplyst at påstanden er klarert med Riksadvokaten.
Domfelte er en 45 år gammel mann. Han er domfelt for sammen med tre andre å ha innført 440 kilo hasjisj fra Nederland til Norge i løpet av 17 måneder i 1992-93. Han er videre dømt for sammen med én av de andre å ha solgt 390 kilo av partiet i det samme tidsrom. Lagmannsretten har lagt til grunn at domfelte var en hovedmann og hadde en sentral rolle i det profesjonelle opplegget, som var styrt av én eller flere større utenlandske organisasjoner.
Da domfelte ble pågrepet, var det berammet hovedforhandling i en annen sak mot ham og en annen tiltalt. Domfelte samtykket i særskilt pådømmelse i den saken. Det fremgår at lagmannsretten har iakttatt prinsippet i straffeloven §64 i forhold til dommen i den foranliggende saken, som dreide seg om andre slags forhold og gikk ut på en straff av ubetinget fengsel i 1 år og 6 måneder.
Anken over straffutmålingen er i hovedsak begrunnet med at lagmannsretten ikke har tatt hensyn til bistand som domfelte har ytet politiets etterforskere. For lagmannsretten opplyste aktor at tiltalte hadde bidratt til oppklaring av egen sak, men uten nærmere bevismessig underbygning, fordi tiltalte ønsket at det ikke skulle sies noe om dette. Både aktor og forsvarer anførte at tiltaltes bistand til oppklaring av saken måtte ha betydning ved straffutmålingen. Lagmannsretten avslo å legge vekt på anførselen i den form den hadde der, og uttalte:
"Hvis man skulle gjøre det, ville retten være henvist til å bygge på en helt uspesifisert opplysning fra påtalemyndigheten som heller ikke er tilgjengelig for de øvrige impliserte. Det er mulig at slike opplysninger kan aksepteres i helt spesielle og omfattende saker, som eventuelt måtte fremsettes i adskilte saker, eventuelt for lukkede dører."
Aktor for Høyesterett har, med tilslutning fra forsvareren, gjort gjeldende at det generelt sett vil kunne ha vesentlig betydning for etterforskningen i narkotikasaker og enkelte andre typer alvorlige saker at en siktet kan motiveres til å bidra til oppklaring. Det er tale om saker hvor etterforskningen støter på særlige problemer. Siktedes bistand kan gjelde egen sak, andre saker som behandles samtidig med siktedes egen sak, eller helt andre saker - også saker i andre land. Den beste motivasjonen vil være en begrunnet utsikt til å få en reduksjon i egen straff. Aktor har fremholdt at hvis denne motivasjonen skal virke, er det nødvendig at siktede beskyttes mot risiko for hevnaksjoner. Det er derfor vesentlig at påtalemyndigheten kan gi opplysninger om bistand til den dømmende rett i en forholdsvis generell form og uten nærmere bevismessig underbygning. Hvor spesifiserte opplysninger som kan gis, må bero på en vurdering av forholdene i den enkelte sak. Ved vurderingen må det legges vesentlig vekt på siktedes eget standpunkt. For å sikre en ensartet linje i straffepåstander basert på opplysninger som nevnt, har aktor påpekt at det vil være hensiktsmessig - slik aktor har gjort for Høyesterett i denne saken - å klarere straffepåstanden med Riksadvokaten.
Jeg vurderer det anførte slik:
Etter Høyesteretts praksis skal det i formildende retning tas hensyn til at en domfelt har ytet bistand til politiets etterforskning, se blant annet avgjørelsene i Rt-1995-238 og Rt-1995-242. Spørsmålet er hvorledes dette moment til straffutmålingen skal kunne opplyses overfor domstolen. Etter min oppfatning må det aksepteres at det legges vekt på politiets behov for bistand fra siktede og på siktedes behov for beskyttelse. For å imøtekomme disse behov må det aksepteres at aktor i forholdsvis generell form gir domstolen opplysninger om at domfelte har ytet bistand til etterforskningen og om den større eller mindre betydning bistanden har hatt. Det bør ikke stilles krav om at aktor skal gå inn på enkeltheter og heller ikke at opplysningene skal underbygges bevismessig. Jeg legger i denne sammenheng vesentlig vekt på den sikring av ensartet påstandspraksis som Riksadvokatens klarering vil gi.
Når det gjelder den foreliggende sak, har aktor - i forståelse med domfelte og hans forsvarer - opplyst at domfelte har ytet bistand til oppklaring, ikke bare av egen sak, men også andre alvorlige saker, herunder saker med internasjonal forgrening. Aktor har også opplyst at det er tale om en bistand som har hatt vesentlig betydning i de sakene den gjelder.
Jeg finner at aktors straffepåstand for Høyesterett bør tas til følge på dette grunnlag, slik at straffen settes til fengsel i 10 år. Det er opplyst at domfelte er overført til soning.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen for A settes til fengsel i 10 - ti - år.