HR-1995-1759-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-09-07 |
| Publisert: | HR-1995-01759-s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjaldt midlertidig beslag av førerkort. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-01759S, jnr 1151/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Sinding-Larsen, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeprosessloven (1981) §360, §5, §100, §383, §385, §388 |
Kjæremålet gjelder midlertidig beslag av førerkort.
A, født xx.xx.1964, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §5 første ledd.
Stjør- og Verdal forhørsrett avsa 1 august 1995 kjennelse med slik slutning: "Politiet kan beholde førerkortet til A, født xx.xx.1964, inntil saken mot han er endelig avgjort, dog ikke ut over 1. november 1995."
Siktede påkjærte forhørsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett som 23 august 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Det nærmere saksforhold fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Siktede har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet angis å gjelde lagmannsrettens saksbehandling. Det anføres at lagmannsretten har lagt til grunn at siktede har forklart at han kjørte med en hastighet av 120 - 125 km/t. Dette er imidlertid et nytt faktum. Etter straffeprosessloven §383 annet ledd skal nye faktiske opplysninger som ikke åpenbart er uten betydning, forelegges motparten. Av sakens dokumenter fremkommer at siktede i brev av 22 juni 1995 til Inntrøndelag politikammer mener at han kjørte i ca 110 km/t. I kjæremålserklæringen til lagmannsretten er det oppgitt ca 120 km/t som maksimal hastighet. Med lagmannsrettens begrunnelse er det åpenbart at feilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, jf straffeprosessloven §385 tredje ledd og §360 første ledd.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 23. august 1995 oppheves.
2. Politiet gis ikke adgang til å beslaglegge As førerkort.
3. Advokat Sigbjørn Bjerkem oppnevnes som forsvarer på det offentliges bekostning."
Påtalemyndigheten er gjort kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det er tale om et videre kjæremål, hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved straffeprosessloven §388 til i dette tilfelle å kunne prøve lagmannsrettens saksbehandling.
I det brevet av 22 juni 1995 (dok 6) som den kjærende part har skrevet og vist til i kjæremålet, heter det:
"At min hastighet under/like etter forbikjøringen var oppe i 120-125 km/t kan jeg akseptere, ..."
Kjæremålsutvalget antar at det er denne opplysningen som er lagt til grunn av lagmannsretten. Det kan da ikke sees å foreligge noen saksbehandlingsfeil, og kjæremålet blir å forkaste.
Utvalget har ikke funnet grunnlag for å oppnevne forsvarer i medhold av straffeprosessloven §100 annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.