HR-1995-1964-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-09-28 |
| Publisert: | HR-1995-01964-s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-001964S, jnr 1300/1995 |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Schei, Gussgard, Coward |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §260, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §171, §174, §184, §185, §388 |
A, født xx.xx.1972, er siktet for overtredelse av straffeloven §257, jf §258, straffeloven §260 første ledd, jf tredje ledd, straffeloven §257 og vegtrafikkloven §31, jf §24 første ledd.
Politimesteren i Bodø begjærte ved påtegning 14 september 1995 siktede varetektsfengslet for inntil 4 uker med hjemmel i straffeprosessloven §184 og §171 første ledd nr 3. Salten forhørsrett avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
"Siktede A, født xx.xx.1972, løslates."
Politiet påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 15 september 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1972, kan i medhold av straffeprosessloven §184, jfr. §185, jfr. §171 første ledd nr. 3 holdes varetektsfengslet fram til torsdag 12. oktober kl. 16.00."
Lagmannsrettens kjennelse er i rett tid påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §174 feil når den ikke har ansett siktedes situasjon for å komme inn under loven. Ved vurderingen etter straffeprosessloven §174 må de virkninger en fengsling vil ha for siktedes nærmeste, kunne være et moment. I lagmannsrettens kjennelse er det ikke mulig å se om lagmannsretten har kjent til de faktiske omstendigheter eller, om den har hatt slik kunnskap, har lagt vekt på dette ved avgjørelsen.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det foreligger lovtolkingsfeil med hensyn til kravet om at fengslingen ikke skal være et uforholdsmesig inngrep. Lagmannsretten var utvilsomt kjent med de anførsler som var gjort gjeldende fra siktede vedrørende spørsmålet om uforholdsmesig inngrep, jf lagmannsrettens henvisning til tilsvaret fra advokat Angell. Kjæremålsutvalget kan ikke overprøve lagmannsrettens konkrete vurdering av dette spørsmål.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes