HR-1995-1972-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-09-29 |
| Publisert: | HR-1995-01972s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-01972S , jnr 1280/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Schei, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Mål- og vektloven (1946), §5, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Kjæremålet gjelder midlertidig beslag av førerkort.
A, født xx.xx.1967, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf §5 første ledd.
Oslo forhørsrett avsa kjennelse 9 august 1995 med slik slutning:
"Politiets begjæring om fortsatt beslag av førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1967, tas ikke til følge."
Politiet påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 21 august 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Follo politikammer gis samtykke til å holde førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1967, beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort, dog ikke ut over 10 januar 1996."
Det nærmere saksforhold fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Siktede har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrunnet med feil ved lovforståelsen og saksbehandlingen.
Når det gjelder saksbehandlingen, anføres det at lagmannsretten i sin knappe begrunnelse ikke har angitt noen vurdering av spørsmålet om laserapparat skulle vært behandlet etter reglene i lov om mål og vekt. Dette var påpekt i siktedes kjæremålstilsvar 20 august 1995. Det later til at anførselen ikke er behandlet.
Når det gjelder lovforståelsen, anføres det at lagmannsretten uansett har tatt feil når det angis at laserapparatet er godkjent, ut fra forståelsen om at dette eventuelt må gjøres etter reglene i lov om mål og vekt. Det fremholdes videre at det skal tillegges vekt at beslaget vil virke som et "uforholdsmessig inngrep" når beslaget fører til fare for å miste arbeidet. Det anføres at lagmannsretten ikke tillegger dette forholdet tilbørlig vekt. Midlertidig beslag av førerkort skal forbeholdes de åpenbare tilfeller slik at det ikke i praksis gjennomføres avstraffelse før skyldspørsmålet er prøvet.
Den kjærende part hevder videre at den tvil som eksisterer vedrørende bruk av laserapparat i trafikkovervåkningen, må tilsi at beslag ikke benyttes.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"Det fremsettes slik prinsipal påstand: Førerkortet tilhørende A blir å tilbakelevere straks.
og slik subsidiær påstand: Lagmannsrettens kjennelse oppheves."
Politiet er gjort kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf straffeprosessloven §388.
Utvalget kan ikke se at det foreligger noen mangel ved lagmannsrettens begrunnelse. I kjennelsen er gitt uttrykk for at kjæremålstilsvaret ikke bringer spørsmålet om beslag i noen annen stilling. Utvalget kan ikke se at det er noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke særskilt har vurdert om laserapparatet skulle ha vært behandlet etter reglene om mål og vekt, slik det ble anført i dette tilsvaret.
Utvalget kan heller ikke se at lagmannsretten har tolket noen lovbestemmelse uriktig. Den konkrete vurdering av spørsmålet om fortsatt beslag, kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.