Hopp til innhold

HR-1995-1997-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1995-10-09
Publisert: HR-1995-01997s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Agder Lagmannsrett LA-1994-00334 - Høyesterett HR-1995-01997S , jnr 1145/1995
Parter:
Forfatter: Skåre, Halvorsen, Schei
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §195, §196, Straffeprosessloven (1981) §391, §452


Ved Agder lagmannsretts dom av 29 september 1994 ble A, født xx.xx.1948, dømt for overtredelser av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §196 til en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder. B, født xx.xx.1935, ble dømt for overtredelser av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §196 til en straff av fengsel i 1 år og 3 måneder.

De domfelte fremsatte den 11 april 1995 begjæring om gjenopptakelse av straffesaken. Samtidig fremsatte de begjæring om utsettelse av soningen, som de var innkalt til henholdsvis 20 april og 8 mai 1995. Påtalemyndigheten avslo denne begjæringen. Den 20 april 1995 ble begjæringen etter strpl §452 annet ledd forelagt lagmannsretten, som den 27 april 1995 avsa kjennelse med slik slutning:

"Soningsutsettelse innvilges ikke."

Lagmannsrettens kjennelse ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som den 8 juni 1995 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålene forkastes."

Lagmannsretten behandlet deretter gjenopptagelsesbegjæringen og kom enstemmig i kjennelse av 24 juli 1995 til følgende slutning:

"Begjæringene om gjenopptagelse tas ikke til følge."

Lagmannsrettens kjennelse er påkjært. Det er overfor Høyesteretts kjæremålsutvalg i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for lagmannsretten. Det vises om dette til lagmannsrettens kjennelse.

I kjæremålserklæringen er i tillegg påpekt at de nye vitnebevis som er tilbudt, vil bidra til et mer helhetlig bilde som er nødvendig å få frem, idet flere sider av saken bevismessig ble utilfredstillende behandlet under hovedforhandlingen. Flere av de nye vitneprov vil også kunne motbevise at overgrep har funnet sted på X, der et betydelig omfang av overgrepene i følge lagmannsrettens dom skulle ha funnet sted.

Det er nedlagt slik påstand:

"Agder lagmannsretts sak nr. 94-334: A og B - Den offentlige påtalemyndighet v/statsadvokaten i Agder tillates gjenopptatt til ny behandling.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:

Saken gjelder krav om gjenopptakelse i medhold av straffeprosessloven §391 nr 3. Det er anført at det foreligger nye omstendigheter og bevis i saken som er egnet til å føre til frifinnelse.

Etter lagmannsrettens oppfatning inneholder ikke begjæringen noe som kan antas å være nytt i forhold til det som må ha kommet frem under hovedforhandlingen, og gjenopptakelsesbegjæringen fremtrer etter lagmannsrettens mening som et angrep på lagrettens bevisvurdering. Utvalget er enig i dette og tiltrer også for øvrig lagmannsrettens begrunnelse.

Det som anføres i kjæremålet til Høyesterett inneholder ikke noe nytt sammenholdt med det som er vurdert av lagmannsretten. Dette gjelder også det som er anført om troverdigheten av den forklaring som ble gitt av den ene av de fornærmede.

Kjæremålet må etter dette forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes