Hopp til innhold

HR-1995-2-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1995-01-04
Publisert: HR-1995-00002k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Gulating Lagmannsrett LG-1994-01226 K - Høyesterett HR-1995-00002K , jnr 433/1994
Parter: A mot DnB Finans AS (Inkasso Partner AS v/Eli Huus)
Forfatter: Sinding-Larsen, Halvorsen, Gjølstad
Lovhenvisninger: Dekningsloven (1984) §2-3, Tvistemålsloven (1915) §179, §404


Den 5 juli 1994 avholdt namsmannen i Fjell og Sund utleggsforretning hos A etter begjæring fra DnB Finans AS. A påklaget forretningen til Midhordland namsrett for så vidt det ble tatt utlegg i en Mazda varebil, årsmodell 1985, med kjennemerke - - - - -. Han gjorde gjeldende at bilen var nødvendig for reise til og fra arbeidet som losbåtfører.

Namsretten avsa 2 september 1994 kjennelse med slik slutning:

"Klage over utleggsforretning nr. T 9400501 ved lensmannen i Fjell og Sund tas ikke til følge."

A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 2 november 1994 avsa kjennelse med slik slutning:

"Namsrettens kjennelse stadfestes."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsrettens lovforståelse er feil når det gjelder dekningsloven §2-3 første ledd bokstav b når retten er av den mening at unntaksretten bare gjelder hvis bilen brukes i arbeidstiden. Det er vist til at tolkningen er i strid med avgjørelsen som er inntatt i Rt-1994-453.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"1. Rettens beslutning om tvangssalg av min bil oppheves.

2. Totale rettsgebyr for alle rettsinstanser betales av motparten.

3. Klagen må gis oppsettende virkning slik at jeg ikke taper min bil mens retten avgjør saken. Jeg står i fare for å miste mitt arbeid dersom jeg ikke har bil."

DnB Finans AS har anført at avgjørelsen i Rt-1994-453 synes å ha utvidet beslagsfriheten i forhold til tidligere praksis og rettsanvendelse. Inntil nødvendig dokumentasjon foreligger om nødvendigheten av å bruke bilen til og fra arbeidet legges det ned slik påstand:

"Kjæremålet forkastes og DnB Finans AS tilkjennes saksomkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålet gjelder tolkningen av dekningsloven §2-3 første ledd bokstav b som utvalget kan prøve.

Lagmannsretten har vist til at bilen ikke har annen tilknytning til klagerens yrke enn at den benyttes til transport til og fra arbeidsstedet, og at dette etter lagmannsrettens oppfatning ikke faller inn under lovens uttrykk "trenger for sitt yrke". Denne lovforståelse er som det er påpekt i strid med avgjørelsen inntatt i Rt-1994-453 hvor kjæremålsutvalget har tatt det standpunkt at bestemmelsen må forstås slik at det også er beslagsfrihet for bil som er helt nødvendig for skyldneren å beholde for at han skal kunne komme seg til og fra sitt arbeid, dog med en angitt verdibegrensing for bilen.

Lagmannsrettens kjennelse må da oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.

Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for kjæremålsutvalget utsettes til den kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for Høyesteretts kjæremålsutvalg utsettes til den kjennelse som avslutter saken.