HR-1995-2063-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-11-02 |
| Publisert: | HR-1995-02063s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-02063S , jnr 1331/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Langvand, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §391, §388 |
Saken gjelder kjæremål i sak om begjæring om gjenopptakelse i straffesak.
A, født xx.xx.1949, ble ved Haugesund byretts dom 4 november 1994 dømt til 30 dager ubetinget fengsel samt bot, for kjøring i påvirket tilstand.
Domfelte anket over straffutmålingen. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 27 januar 1995 ble anken nektet fremmet.
A fremsatte begjæring om gjenopptagelse av straffesaken 9 mars 1995 til Haugesund byrett. Ved byrettens kjennelse 15 mai 1995 ble begjæringen ikke tatt til følge.
A påkjærte byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 8 august 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Saksforholdet forøvrig fremgår av byrettens dom og kjennelse og lagmannsrettens kjennelse. A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens bevisvurdering og rettsanvendelse. Under rettsanvendelsen er det anført at det er lagt til grunn for strenge beviskrav ved anvendelsen av straffeprosessloven §391 nr 1 og nr 3.
Det er nedlagt slik påstand:
"Straffesak mot A avgjort ved Haugesund byretts dom av 2. november 1994 tillates gjenopptatt."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse gjelder et kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens bevisvurdering og rettsanvendelse. Utvalget kan ikke prøve bevisvurderingen og lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse. Det foreligger ikke feil ved lagmannsrettens lovtolking.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.