HR-1995-2143-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-11-24 |
| Publisert: | HR-1995-02143s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-02143S , jnr 1399/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Langvand, Tjomsland, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388, §391, §384 |
Nedre Romerike herredsrett avsa 8 mars 1995 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om gjenopptakelse fra A, født xx.xx.1948, av sak avgjort ved Nedre Romerike herredsretts dom av 16. november 1993, forkastes."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, nå Borgarting lagmannsrett, som 9 oktober 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har begått en saksbehandlingsfeil ved at den ikke har innhentet vitneprov av B. Under ingen omstendighet er vilkårene for ex officio avvisning av begjæring om gjenopptakelse til stede.
Det er ikke lagt ned særskilt påstand.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset ved straffeprosessloven §388. Kjæremålet retter seg mot saksbehandlingen i lagmannsretten, som kan prøves av utvalget.
Det er anført som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten unnlot å høre et vitne som var påberopt av den kjærende part.
Utvalget finner at anførselen ikke kan føre frem. Det nevnte vitne har heller ikke tidligere avgitt rettslig forklaring i saken, men det har forklart seg for politiet, og politiforklaringen ble dokumentert i herredsretten i straffesaken mot den kjærende part. I sin kjennelse angående begjæringen om gjenopptakelse har herredsretten uttalt at det ikke er opplyst noe om at vitnet i en rettslig forklaring vil komme med tilleggsinformasjon som kan styrke den forklaring som er gitt til politiet, og retten fant ikke at tilbudet om en rettslig forklaring av vitnet kunne begrunne gjenopptakelse etter straffeprosessloven §391 nr 3. Lagmannsretten har sluttet seg til herredsrettens vurdering og begrunnelse. Utvalget kan ikke se at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har unnlatt å la det påberopte vitnet avhøre ved bevisopptak slik det er adgang til etter straffeprosessloven §384, når retten har funnet at det ikke ville være av betydning for avgjørelsen av gjenopptakelsesspørsmålet å få vitnets rettslige forklaring, jf Rt-1995-423.
Kjæremålet vil etter dette bli forkastet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.