Hopp til innhold

HR-1995-221-K - Rt-1995-633

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1995-03-30
Publisert: HR-1995-00221-K - Rt-1995-633 (176-95)
Stikkord: Sivilprosess, Rettsgebyr
Sammendrag:
Saksgang: Agder lagmannsrett LA-1994-00417 A - Høyesterett HR-1995-00221 K, jnr 40/1995.
Parter: Jorunn Jørgensen mot Jorunn Jørgensens konkursbo (advokat Dag Røed).
Forfatter: Holmøy, Halvorsen, Backer
Lovhenvisninger: Rettsgebyrloven (1982) §5, Tvistemålsloven (1915) §170


Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens avvisning av en anke pga manglende gebyrinnbetaling, jf tvistemålsloven §170 og rettsgebyrloven §5.Ved Holmestrand skifteretts kjennelse av 7 mars 1994 ble bostyrets beslutning om å ta beslag i Jorunn Jørgensens personbil ikke omgjort.

Jørgensen påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett og søkte fylkesmannen om fritak for kjæremålsgebyr. Dette ble innvilget ved fylkesmannens vedtak av 10 juni 1994. Skifteretten hadde forut for dette kommet til at riktig rettsmiddel var anke, og saken var oversendt til lagmannsretten. Ved lagmannsrettens brev av 23 juni 1994 til fylkesmannen ble det opplyst at gebyret i saken skal være ankegebyr på kr 11.875 og ikke kjæremålsgebyr på kr 2.850. Det ble forespurt om gebyrfritaket gjaldt for anken. 7 juli 1994 omgjorde fylkesmannen sitt vedtak slik at søknaden om gebyrfritak ble avslått.

Ved lagmannsrettens brev av 11 juli 1994 ble Jørgensen gitt frist til 1 august 1994 med å innbetale ankegebyret. Det sies avslutningsvis i brevet: "Hvis beløpet ikke er innbetalt direkte, eller innkommet på lagmannsrettens konto, senest nevnte dag, vil anken bli avvist. Det gis ikke ytterligere utsettelse selv om De påklager fylkesmannens vedtak." 22 juli 1994 påklaget Jørgensen fylkesmannens avslag til Justisdepartementet og tilskrev samtidig lagmannsretten og Justisdepartementet om det var riktig forståelse av rettsgebyrloven §5 lagmannsretten hadde gitt uttrykk for i sitt brev av 11 juli 1994. Lagmannsretten bekreftet dette ved brev av 26 juli 1994. I brev av 29 juli 1994 opplyste Justisdepartementet at departementet ikke hadde anledning til å kommentere domstolenes rettsgebyravgjørelser. I brev av 11 august 1994 ba Jørgensen om en begrunnelse for lagmannsrettens standpunkt, noe lagmannsretten ga i brev av 15 august 1994.

Agder lagmannsrett avsa 18 august 1994 kjennelse med slik slutning:

"Anken avvises."

Jørgensen har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun hevder at lagmannsretten har tolket rettsgebyrloven §5 feil. Ordlyden tilsier at utsettelsen med gebyrinnbetaling skal gjelde til søknaden om gebyrfritak er endelig avgjort. Heller ikke forarbeidene uttaler noe om at utsettelsen bare gjelder til fylkesmannen har avgjort saken. Lovendringen fra "skal" til "bør" har ikke betydning for denne saken.Det hevdes at den avgjørelse som lagmannsretten viser til, Rt-1988-588, ikke er lik den foreliggende sak. I den saken var ikke spørsmålet om søknaden måtte være avgjort i klageinstansen avgjørende for sakens utfall. Det må i denne saken foretas en nøyere vurdering av dette tolkingsspørsmålet.

Jorunn Jørgensen har nedlagt slik påstand:

"Agder lagmannsretts kjennelse av 18. august 1994, forkynt for meg den 28. august 1994, oppheves og saken fremmes."

Ved Justisdepartementets vedtak av 9 desember 1994 ble fylkesmannens vedtak av 7 juli 1994 omgjort. Under henvisning til dette uttaler lagmannsretten i sitt oversendelsesbrev til kjæremålsutvalget at den antar at kjennelsen av 18 august 1994 bør oppheves.

Jorunn Jørgensens konkursbo v/bobestyrer advokat Dag Røed slutter seg til det som lagmannsretten her anfører og har nedlagt slik påstand:

"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 18 august 1994 oppheves.

2. Hver av partene bærer sine omkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Forut for endringslov 20 desember 1991 ble det lagt til grunn at rettsgebyrloven §5 bare ga hjemmel for henstand med gebyrbetalingen inntil søknaden om fri sakførsel var avgjort av fylkesmannen, med andre ord ikke inntil søknaden var avgjort av klageinstansen. Det vises blant annet til Rt-1988-588. Ved nevnte endringslov ble rettsgebyrloven §5 endret slik at det ikke lenger er obligatorisk at henstand skal gis. Loven går nå ut på at henstand bør gis. Det er imidlertid forutsatt at lovens normalordning fremdeles vil være at henstand gis.

Kjæremålsutvalget finner at den oppmykning av lovbestemmelsen som har funnet sted, også gir grunnlag for en endret praksis i klagesaker, slik at det beror på en vurdering i det enkelte tilfelle om henstand skal gis helt til klagesaken er avgjort.

Utvalget finner at henstand i det foreliggende tilfelle burde vært gitt til klagesaken var avgjort.

Lagmannsrettens avvisningskjennelse blir etter dette å oppheve.

Saksomkostninger for kjæremålsutvalget er ikke krevet.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens kjennelse oppheves.