HR-1995-233-K - Rt-1995-745
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-06 |
| Publisert: | HR-1995-00233-K - Rt-1995-745 (223-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettslig interesse, Søksmålsfrist, Arbeidsrett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt anke over lagmannsrettens kjennelse om å fremme sak om usaklig oppsigelse.
Kjæremålsutvalget mente lagmannsretten hadde tolket loven riktig når den tillot saken fremmet og forkastet kjæremålet. |
| Saksgang: | Stavanger byrett 15.11.1994 - Gulating lagmannsrett 10.02.1995 - Høyesterett HR-1995-00233K, jnr 114/1995 |
| Parter: | Smedvig AS (advokat Lars Holo) mot Frank Rønning (advokat Bent Endresen) |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Coward |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, §73C, Tvistemålsloven (1915) §179, §404 |
Frank Rønning med flere tok 29 april 1994 ut stevning mot Odfjell Drilling Management AS og Odfjell Drilling Consulting Company AS og nedla påstand om at oppsigelsene av dem skulle kjennes ugyldig og at saksøkerne skulle tilkjennes erstatning for usaklig oppsigelse.
Ved "kontinuasjonsstevning" av 22 juli 1994 ble søksmålet for Frank Rønnings vedkommende også rettet mot et tredje selskap, Smedvig AS. Påstanden i stevningen ble opprettholdt og det ble presisert at det også i forhold til Smedvig AS ble nedlagt slik påstand:
"1. Oppsigelsen av Frank Rønning kjennes ugyldig.
2. Frank Rønning tilkjennes erstatning for usaklig oppsigelse, fastsatt av retten.
3. Smedvik AS, Odfjell Drilling Mangagement AS og Odfjell Drilling Consulting Company AS forpliktes, in solidum, å erstatte Rønning sakens omkostninger."
Utvidelse av søksmålet ble begrunnet med at det hadde funnet sted en virksomhetsoverføring ved at boreoppdrag var overført fra Odfjell til Smedvig AS, og at det innebærer at kapittel XII A i arbeidsmiljøloven kommer til anvendelse. Smedvig AS har påstått søksmålet avvist for så vidt gjelder saksøkers påstand punkt 1.
Stavanger byrett avsa 15 november 1994 kjennelse med slik slutning:
"Påstandens pkt. 1 i kontinuasjonsstevning av 22. juli 1994 mot Smedvig AS avvises.
Saksomkostningsspørsmålet utstår og avgjøres i forbindelse med erstatningssaken."
Frank Rønning påkjærte 25 november 1994 byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som 10 februar 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Saken fremmes for Stavanger byrett.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den avgjørelse som avslutter saken, jfr tvistemålsloven §179."
Smedvig AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrunnet med feil rettsanvendelse. Det anføres at søksmålet, for så vidt gjelder ugyldighetspåstanden, må avvises som for sent fremsatt. Det vises til at det er på det rene at Smedvig AS ble saksøkt etter utløpet av søksmålsfristen på åtte uker, jf arbeidsmiljøloven §61 nr 3 første ledd. Den kjærende part viser til anførsler i tidligere prosesskrift. Smedvig AS gjør gjeldende at søksmålsfristen må overholdes overfor ethvert selskap som det kan være aktuelt å saksøke, så lenge det dreier seg om et etablert, selvstendig selskap allerede på det tidspunkt søksmålsfristen løper.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Punkt 1 i påstanden i kontinuasjonsstevning av 22. juli 1994 mot Smedvig AS avvises.
2. Prinsipalt: Smedvig AS tilkjennes saksomkostninger med kr 5000,- for byretten, kr 2000,- for lagmannsretten og kr 2000,- for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse punkt 2 stadfestes."
Frank Rønning har tatt til motmæle. Han viser til at utvalgets kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Rønning anfører at lagmannsrettens kjennelse er riktig, tiltrer rettens begrunnelse og kan ikke se at retten har tolket en lovforskrift uriktig. Kjæremotparten anfører at søksmålsfristen for et krav om dom for ugyldighet av oppsigelsen er brutt ved innlevering av stevning i saken, og mener at det er tilstrekkelig.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse stadfestes forsåvidt gjelder kjennelsens punkt 1.
2. Frank Rønning tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 5.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, slik at utvalgets kompetanse er begrenset som angitt i tvistemålsloven §404. Kjæremålet er begrunnet med feil rettsanvendelse. Utvalget kan ikke prøve lagmannsrettens rettsanvendelse generelt, men bare lovtolkingen, jf tvistemålsloven §404 nr 3.
Lagmannsretten har ikke tatt stilling til om det i saken foreligger en virksomhetsoverføring etter arbeidsmiljøloven kapittel XII A. Men retten har lagt til grunn at hvis det foreligger en slik overføring, må arbeidsmiljøloven §73C jf §61 nr 3 forstås slik at både tidligere og ny innehaver kan trekkes inn ved søksmål i en oppsigelsessak, selv om oppsigelsen bare er gitt av den tidligere innehaver. Når det gjelder søksmålsfristen i §61 nr 3, finner lagmannsretten det tilstrekkelig at den er overholdt i forhold til den innehaver som har gitt oppsigelsen.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten her gir uttrykk for noen uriktig tolking av en lovforskrift. Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for behandlingen av den kjærende parts avvisningspåstand for byretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget finner at omkostningsspørsmålet bør utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Kjæremålet forkastes.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.