HR-1995-262-K - Rt-1995-774
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-21 |
| Publisert: | HR-1995-00262-K - Rt-1995-774 (234-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Litispendens, Forberedende dommers kompetanse, Jordskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00262 K, jnr 88/1995 |
| Parter: | Alf Danielsen, Kjell Danielsen, Terje Berntsen (advokat Trygve Undem) mot Odrun Sømme Hansen (advokat Tor Inge Borgersen) |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Schei, |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §63, Jordskifteloven (1979) §2, §97, Domstolloven (1915) §34 |
I tvist om rett til anvendelse av bilvei avsa Flekkefjord herredsrett 30 september 1994 dom med slik domsslutning:
"1. Eiendommen til Alf Danielsen, Viggo Olsen, Kjell Danielsen og Terje Berntsen har ikke rett til å kjøre bil over eiendommen gnr. 109 bnr 90 i Flekkefjord, tilhørende Odrun Sømme Hansen.
2. Alf Danielsen, Viggo Olsen, Kjell Danielsen og Terje Berntsen dømmes til in solidum å erstatte Odrun Sømme Hansens saksomkostninger med tilsammen kr 40300,- - kroner førtitusentrehundre - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen."
Alf Danielsen, Viggo Olsen, Kjell Danielsen og Terje Berntsen påanket dommen til Agder lagmannsrett. I ankeerklæringen ble det anført at herredsretten skulle ha avvist saken idet veirettsspørsmålet forut for saksanlegget ved herredsretten var innbragt for jordskifteretten med krav om rettsutgreiing etter jordskifteloven §2 bokstav h. Denne anførsel ble også fremsatt under saksforberedelsen og hovedforhandlingen i herredsretten. De ankende parter påsto prinsipalt at herredsrettens dom måtte oppheves og saken avvises fra herredsretten. Subsidiært ble det nedlagt påstand om at de ankende parters eiendommer har veirett over ankemotpartens eiendom.
I anketilsvaret bestred ankemotpartene at det var grunnlag for opphevelse og avvisning fra herredsretten. Ankemotpartene anmodet for øvrig lagmannsretten om allerede underankesaksforberedelsen å ta stilling til de ankende parters avvisningspåstand.
Saksforberedende dommer i lagmannsretten besluttet 23 januar 1995 å fremme ankesaken. Beslutningen er feilaktig benevnt "kjennelse".
Lagmannsrettens forberedende dommer anså seg enig med herredsretten i at det i de ankende parters krav om jordskifte ikke kunne sies å være krevet rettsutgreiing etter jordskifteloven §2 bokstav h. Videre fant retten at de ankende parters krav om jordskifte under enhver omstendighet ikke kunne gi litispendensvirkninger for søksmålet ved herredsretten. På det tidspunkt da stevningen til herredsretten kom inn, hadde jordskifteretten ikke fattet vedtak om å fremme saken som rettsutgreiing og hadde derfor ennå ikke "fått med saken å gjøre", jf domstolloven §34 annet ledd.
Alf Danielsen, Kjell Danielsen og Terje Berntsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens avgjørelsesgrunner er mangelfulle for såvidt gjelder spørsmålet om det i jordskiftesaken var krevet rettsutgreiing i medhold av jordskifteloven §2 bokstav h. Videre er det gjort gjeldende som feil lovforståelse når lagmannsretten legger til grunn at kravet om jordskifte først gir litispendensvirkninger når jordskifteretten har fattet vedtak om å fremme saken som rettsutgreiing. Det er vist til jordskifteloven §97 i.f., jf tvistemålsloven §63.
Alf Danielsen, Kjell Danielsen og Terje Berntsen har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves og kjæremålspartene tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Odrun Sømme Hansen har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er korrekt såvel i resultat som i begrunnelse. Det er nedlagt slik påstand:
"Kjæremålet forkastes og Odrun Sømme Hansen tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om å fremme ankesaken. Utvalget har full kompetanse i kjæremålet.I anken til lagmannsretten nedla de kjærende parter påstand om at herredsrettens dom skulle oppheves og at saken skulle avvises. Grunnlaget for denne påstanden var en anførsel om litispendens. Det var - ble det hevdet - før saksanlegget for jordskifteretten fremmet jordskiftekrav etter jordskifteloven §2 bokstav h.
Utvalget bemerker til dette at en prøving av saksbehandlings- anken forutsetter at ankesaken fremmes. Det var da heller ikke fra noen part fremsatt krav om at ankesaken for lagmannsretten skulle avvises. Avvisningskravet gjaldt som nevnt søksmålet for herredsretten og da kombinert med en opphevelse av den dom som var avsagt. Avgjørelsen av forberedende dommer i lagmannsretten fremstår på denne bakgrunn som helt overflødig.
Ankesaken er fremmet, og det må være klart at den som har inngitt anken ikke kan påkjære en slik avgjørelse. Bakgrunnen for kjæremålet er åpenbart den begrunnelse forberedende dommer har gitt for sin avgjørelse, men en uenighet i begrunnelsen gir ingen rett til kjæremål. Kjæremålet må derfor avvises.
Kjæremålsutvalget finner grunn til å knytte noen ytterligere bemerkninger til den beslutning forberedende dommer har fattet. Beslutningen er begrunnet slik:
"Uansett vil litispendens ved jordskifteretten først foreligge når jordskifteretten "har fått med saken å gjøre", jf domstolloven §34 annet ledd. Når forholdet er at jordskifteretten ikke hadde fattet vedtak om å fremme saken som rettsutgreiing på det tidspunkt da stevningen innkom til herredsretten, var vegrettsspørsmålet ikke blitt tvistegjenstand ved jordskifteretten. Det har da ikke foreligget litispendens."
Utvalget vil her først peke på at det var uheldig og uriktig av forberedende dommer under saksforberedelsen å ta stilling til det spørsmål saksbehandlingsanken gjelder. Det vil være grunn for lagmannsretten til å overveie forberedende dommers habilitet til eventuelt å delta under ankeforhandlingen. Utvalget finner ikke å burde gå inn på forberedende dommers bemerkninger om litispendens ut over å peke på at om det foreligger et krav etter jordskifteloven §2 bokstav h, får tvistemålsloven §63 anvendelse, jf jordskifteloven §97 siste punktum.
Kjæremålet må som nevnt avvises. Selv om det ikke var grunnlag for å påkjære, var det foranlediget av en uriktig og uheldig saksbehandling i lagmannsretten. Utvalget finner at omkostninger ikke bør tilkjennes i kjæremålssaken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet avvises.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.