HR-1995-263-K - Rt-1995-776
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-21 |
| Publisert: | HR-1995-00263-K - Rt-1995-776 (235-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00263 K, jnr 81/1995. |
| Parter: | Ole-Kolbjørn Danielsen mot Ballangen kommune. |
| Forfatter: | Langvand, Schei, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §408, §415, §373, §407 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 27 september 1990 som forkastet en begjæring om gjenopptakelse av kjennelse av 28 februar 1989 om å nekte en anke fremmet etter tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 1.
Ofoten jordskifterett avsa 27 februar 1987 dom med slik domsslutning:
"1. Grunneiendomsretten i Forsåelva, elvestrekningen mellom Forsåvatnet og sjøen, eies av grunneierne på gnr. 13, Forså.
2. Fiskerett og alle andre rettigheter som tilligger grunneiendomsretten og som ikke er unntatt i hjemmelsdokumentene for gnr. 13 bnr. 10, tilligger grunneierne.
3. Gnr. 13 bnr. 10, Forsåelven, eier Ballangen kommune, består kun av et kompleks av bruksrettigheter med rett til utnyttelse av vann og vannkraften av Forså elva til tekniske og industrielle formål.
4. Begrepet "vandkraft" omfatter alle utnyttingsformer av vann og fallhøyde som gjør bruk av trykk og tyngdekraften i elva i teknisk og industrielt øyemed.
5. Den del av vannet og vannkraften i Forsåelva som tilenhver tid ikke er disponert av eieren av gnr. 13 bnr. 10, kan fritt utnyttes av grunneierne. Dog kan det ikke kreves erstatning for tekniske anlegg i tilknytning til slik utnyttelse dersom eieren av gnr. 13 bnr. 10 utvider sin rettmessige bruk av elva, og han ikke har gitt garanti for at grunneiernes utnyttelse skal kunne foregå i et visst tidsrom eller så lenge anlegget er teknisk brukbart.
6. Partene bærer selv sine kostnader til juridisk bistand.
7. Dommen er enstemmig.
8. Tvistegjenstandens verdi skjønnes å være over kr 2000,-."
Ballangen kommune påanket jordskifterettens dom til Hålogaland lagmannsrett, som 10 september 1988 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Ballangen kommune eier Forsåelven, gnr. 13 bnr. 10 i Ballangen.
2. Det tilligger ikke noen av de øvrige bruk under gnr. 13 i Ballangen eller deres eiere noen rett i eiendommen Forsaaelven, gnr. 13 bnr. 10 i Ballangen.
3. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
Ole-Kolbjørn Danielsen med flere påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg fant at anken måtte nektes fremmet etter tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 1. Kjæremålsutvalgets kjennelse 28 februar 1989 inneholder i tillegg til avgjørelse av saksomkostningene, slik slutning:
"Anken nektes fremmet til Høyesterett".
Ole-Kolbjørn Danielsen med flere begjærte 6 juni 1990 gjenopptakelse av kjæremålsutvalgets behandling av ankesaken. Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa 27 september 1990 kjennelse, som i tillegg til avgjørelsen av saksomkostningene inneholder følgende slutning:
"Begjæringen om gjenopptakelse forkastes."
Den 9 februar 1995 har Ole-Kolbjørn Danielsen begjært gjenopptakelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 27 september 1990. Det fremgår av begjæringen at denne kjennelsen "foranlediget at jeg fortsatte arbeidet med å prøve å kartlegge om consul Persson hadde ervervet andre fallrettigheter i Norge, og eventuelt hvilke innhold kontrakter vedrørende disse måtte ha". Han fremlegger deretter fem beviser som hevdes å være nye, og som etter den begjærende parts mening må føre til gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 sjette ledd.
Ole-Kolbjørn Danielsen har nedlagt påstand:
"1. Utvalgets behandling av gjenopptakelsesbegjæring, sak nr Lnr. 482 K/1990, jrnr. 190/1990, gjenopptas.
2. Undertegnede tilkjennes saksomkostningene ved Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at begjæringen må bli å avvise. Den gjelder gjenopptakelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 27 september 1990 som forkastet en tidligere gjenopptakelsesbegjæring i samme sak. Tvistemålsloven §415 må forstås slik at det ikke er adgang til gjenopptakelse av en kjennelse som avviser eller ikke tar til følge en gjenopptakelsesbegjæring, jf Rt-1988-1421 og Schei, Tvistemålsloven II side 388.
I begjæringen om gjenopptakelse er det gjort gjeldende at avgjørelsen i Rt-1988-1421 ikke "kan betraktes som et prejudikat for at kjennelsen om å forkaste gjenopptakelsesbegjæringen ikke kan gjenopptas i det foreliggende tilfelle. I overnevnte kjennelse var de nye bevisene knyttet til lagmannsrettens bevisbedømmelse. I det foreliggende tilfelle er de knyttet til Kjæremålsutvalgets bevisbedømmelse i forbindelse med gjenopptakelsesbegjæring."
Til dette bemerker utvalget at såvel den forrige begjæringen om gjenopptakelse som den som nå er inngitt, har som formål å godtgjøre at det bevismessige grunnlag for kjæremålsutvalgets kjennelse av 28 februar 1989 om å nekte anken fremmet etter tvistemålsloven §373 tredje ledd svikter i en slik grad at det gjennom gjenopptakelse må være adgang til å få ankesaken fremmet for Høyesterett. Etter tvistemålsloven §408 annet ledds 1. punktum er det en fem års frist for å få gjenopptatt kjæremålsutvalgets avgjørelse om å nekte en anke fremmet. Det er derfor nå utelukket å få gjenopptatt kjennelsen av 28 februar 1989. Som påpekt i kjennelsen i Rt-1988-1421, tilsier de hensyn som ligger bak denne fristen, at man ikke kan komme utenom den ved i stedet å rette begjæringen mot en tidligere kjennelse om å nekte gjenopptakelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Gjenopptakelsesbegjæringen avvises.