HR-1995-28-A - Rt-1995-471
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-16 |
| Publisert: | HR-1995-00028-A - Rt-1995-471 (122-95) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | Eidsivating Lagmannsrett LE-1993-03186 M - Høyesterett HR-1995-00028 A, snr 196/1994 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Vidar Helgheim) mot 1. A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) 2. B (Forsvarer: advokat Sven-Harald Nordhus) 3. C (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt) |
| Forfatter: | Backer, Aasland, Aarbakke, Mindretall: Gussgard, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162 |
Dommer Backer: Saken gjelder innførsel av flere større partier heroin og marihuana fra Thailand til Norge i 1992 og 1993. Fremgangsmåten som ble brukt, var at en kurer hadde med seg narkotikaen i sin bagasje ved ankomst til X lufthavn, og at denne av en av de såkalte stuere ved lufthavnen ble brakt over til bagasjebåndet i ankomsthallen for innenlandstrafikken, hvor det ikke er noen tollkontroll. Bagasjen ble der hentet av en tredje person.
Til sammen ble det tiltalt 13 personer ved Eidsivating lagmannsrett i forbindelse med denne trafikken. Fire av disse ble frifunnet ved særskilt dom etter at lagretten hadde svart nei på skyldspørsmålet. For de øvrige ni avsa lagmannsretten dom 24 juni 1994.
Fire av de domfelte har påanket lagmannsrettens dom. For en av dem måtte saken utsettes. For de tre øvrige lyder domsslutningen slik:
"3. A, født xx.xx.1961, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 tredje ledd, 2. punktum, jfr. første ledd, jfr. femte ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - år. I straffen fragår 269 - tohundreogsekstini - dager for utholdt varetektsfengsel.
4. B, født xx.xx.1962 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd jfr. femte ledd til en straff av fengsel i 7 - syv - år. I straffen fragår 256 - tohundreogfemtiseks - dager for utholdt varetektsfengsel.
6. C, født xx.xx.1963, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162, tredje ledd, 1. pkt., jfr. første ledd til en straff av fengsel i 13 - tretten - år. I straffen fragår 319 - trehundreognitten - dager for utholdt varetektsfengsel."
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
Anken gjelder for A og C lovanvendelsen og straffutmålingen, og for B bare straffutmålingen.
Jeg behandler først lovanvendelsesanken. Den gjelder det forhold at A og C er dømt etter straffeloven §162 tredje ledd, hvoretter det kreves at narkotikaforbrytelsen må gjelde "et meget betydelig kvantum". I hovedspørsmålet for begge disse domfelte var det som et selvstendig alternativ oppført innførsel av "inntil ca 80 kg cannabis (marihuana)". Fra rettsformannens rettsbelæring ble det vedrørende tilleggsspørsmålet protokollert:
"Et kvantum på 70 - 100 kg marihuana må i alminnelighet anses som et meget betydelig kvantum."
Forsvarerne for de to domfelte har anført at det gjelder en "tommelfingerregel" hvoretter grensen for et meget betydelig kvantum trekkes ved 100 kg cannabis/marihuana. Statsadvokaten har bestridt dette og hevdet at påtalemyndigheten bruker en grense på 70-75 kg. Høyesterett har tidligere ikke tatt standpunkt til spørsmålet.
Jeg kan ikke se at den protokollerte del av rettsbelæringen gir uttrykk for noen feil lovanvendelse. Det gis der uttrykk for at grensen må trekkes med en viss fleksibilitet, der ikke bare vekten av marihuanaen, men også andre forhold kan komme inn i vurderingen. Det viktigste av disse forhold er styrkegraden av marihuanaen. Jeg tilføyer at i det foreliggende tilfelle er det foretatt en analyse av beslaglagt marihuana, som viser et usedvanlig høyt innhold av THC, som er det virksomme stoff i cannabis.
Denne del av anken kan således ikke føre frem.
For A er det videre som et lovanvendelsesspørsmål under straffutmålingen tatt opp om det var riktig å dømme ham etter §162 tredje ledd 2. punktum, hvoretter det under "særdeles skjerpende omstendigheter" kan brukes fengsel inntil 21 år. Det er anført at "bestemmelsen tar primært sikte på det tilfelle at man skulle komme over en av de virkelig store bakmenn bak narkotikaomsetningen", jf Ot.prp.nr. 23 (1983-84) side 29. Forsvareren hevder at A ikke fortjener denne karakteristikken, og at det ikke er dekning for det bilde av A som en betydelig bakmann som man finner i lagmannsrettens dom.
A er dømt for å ha arrangert innførsel til Norge av ca 5,5 kg heroin, ca 80 kg marihuana og ca 12.000 tabletter Captagon. De nevnte tabletter svarer til ca 300 gram amfetaminsulfatholdig stoffblanding av normal styrkegrad. A hadde i ca 10 år vært stuer ved X lufthavn, inntil han i 1991 ble oppsagt. Han flyttet da til Thailand, hvorfra han organiserte den narkotikaimport til Norge som det er redegjort for. Han utnyttet under dette sitt kjennskap til forholdene på X og sine forbindelser med dem som arbeidet der.
Lagmannsretten karakteriserer As virksomhet slik:
"Ved straffutmålingen legger retten vekt på det meget betydelige omfang As virksom het har hatt. Som det fremgår foran, fremstår han som hjernen bak hele foretagendet, og han har kynisk utnyttet de muligheter som forelå for ham til å gjennomføre innsmuglingen. I den forbindelse peker lagmannsretten på at A var vel kjent med Bs dårlige økonomiske stilling, og at han følgelig var lett å friste til å delta i smuglingen. A var fra sin tid som stuer vel kjent med rutinene på X og de muligheter som der forelå for å gjennomføre innsmuglingen på en måte som fullstendig satte tollvesenets kontroll ut av spillet. At tollvesenets og Luftfartsverkets opplegg av rutinene ved lufthavnen ga muligheter for en slik forbrytersk virksomhet, kan selvfølgelig ikke komme A til gode. A har også åpenbart utnyttet sine lederevner i forhold til de stuere han engasjerte i trafikken. Lagmannsretten finner i den forbindelse grunn til å fremheve det som ble forklart av vitnet D, som hadde vært ansatt ved stueravdelingen i SAS samtidig med A. Han har forklart at A hadde et "lederpotensiale med stor tillit blant de ansatte". A visste også å utnytte den situasjon som oppstod da E og F kom til Thailand for å skaffe Parabolan, og A i stedet dirigerte dem inn på smuglingen av narkotika.
Ved en samlet vurdering av As forhold finner lagmannsretten ikke tvilsomt at han må karakteriseres som en stor bakmann og organisator ved narkotikasmugling. Således representerer han nettopp dem som det etter forarbeidene er tatt sikte på å ramme med bestemmelsen i straffeloven §162 tredje ledd 2. punktum. Den høye grad av profesjonalitet som A har utvist, må tillegges betydelig vekt ved denne vurdering. Han har hele tiden hatt den fulle kontroll med hele foretagendet fra Thailand."
Etter lagmannsrettens bevisvurdering, som jeg finner å burde bygge på, var det slik jeg ser det, riktig å dømme A etter §162 tredje ledd 2. punktum.
Når det gjelder den konkrete straffutmåling, mener jeg imidlertid at det går for langt å idømme A lovens strengeste straff. Jeg finner at straffen passende kan settes til fengsel i 18 år.
C er dømt for innførsel ved tre forskjellige anledninger av tilsammen ca 50 kg marihuana og ca 3,5 kg.heroin. Hans rolle har vært kurerens, men det har vært en meget sentral rolle som kurer, og han har utført sine oppdrag på en profesjonell måte. C er tyrkisk statsborger, bosatt i Thailand. Han har tidligere bodd i Tyskland, der han er straffet flere ganger, stort sett for vinningskriminalitet.
Straffutmålingen for C må ses i forhold til senere praksis i andre saker der større partier narkotika har vært brakt inn av en kurer. Den viktigste avgjørelse er her Høyesteretts dom av 8 februar 1995 i lnr 13/1995, der to kurerer ble dømt til 11 års fengsel for innførsel av ca 5 kg heroin ved en enkelt anledning. Heroinet i den saken hadde imidlertid bare en styrkegrad på 28 %, mens styrkegraden i det foreliggende tilfelle er 85-97 %. Det ble dessuten regnet de to kurerene til gode at de hadde samarbeidet med politiet. På denne bakgrunn finner jeg det vanskelig å sette ned straffen for C. Hans straffutmålingsanke må således forkastes.
Når det gjelder B, er han dømt for innførsel av ca 80 kg marihuana. Han er dømt etter straffeloven §162 annet ledd. Det er ikke opplyst hvorfor tredje ledd ikke er anvendt. B har hatt en sentral rolle som stuer på X. Han har fraktet bagasjen med narkotika over til bagasjebåndet for innenlandstrafikk og låst den som skulle hente bagasjen, inn i ankomsthallen for innenlandstrafikk. I forhold til A har han hatt en underordnet og avhengig stilling. Det er ved straffutmålingen regnet ham til gode at han har samarbeidet med politiet. Jeg kan ikke se at dette samarbeidet eller andre forhold i saken kan lede til noen ytterligere nedsettelse av straffen i forhold til den som følger av det straffbare forholds grovhet.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres for A den endring at straffen settes til fengsel i 18 - atten - år.
For øvrig forkastes ankene.
Dommer Gussgard: Jeg finner at straffen for C bør nedsettes til 11 år, men er for øvrig enig med førstvoterende.
Dommer Aasland: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Backer.
Dommer Aarbakke: Likeså.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Gussgard.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres for A den endring at straffen settes til fengsel i 18 - atten - år.
For øvrig forkastes ankene.