HR-1995-29-A - Rt-1995-475
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-16 |
| Publisert: | HR-1995-00029-A - Rt-1995-475 (123-95) |
| Stikkord: | Pengefalsk, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00029 A, snr 113/1994 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Bjørn Kristensen) mot 1) A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) 2) B (Forsvarer: advokat John I Henriksen) 3) C (Forsvarer: advokat Arne Haugestad) 4) D (Forsvarer: advokat Kjell Amundsen) 5) E (Forsvarer: advokat Morten Steenstrup) 6) F (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt) 7) G (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt) 8) H (Forsvarer: advokat Kjell Holden) |
| Forfatter: | Aasland, Backer, Aarbakke, Gussgard, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §174, §35, §37d, §52, Straffeloven (1902) |
Dommer Aasland: Eidsivating lagmannsrett avsa 8 april 1994 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1955, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §174 første ledd til fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder, hvorav 2 - to - år og 6 - seks - måneder gjøres betinget med prøvetid 2 - to - år uten tilsyn, jf straffeloven §52. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 365 - trehundreogsekstifem, - dagers varetektsopphold.
2. B, født xx.xx.1958, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §174 første ledd til fengsel i 3 - tre - år, hvorav 1 - ett - år og 6 - seks - måneder gjøres betinget med prøvetid 2 - to - år uten tilsyn, jf straffeloven §52. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 365 - trehundreogsekstifem - dagers varetektsopphold.
B frifinnes for tiltalens post III.
3. C, født xx.xx.1940, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §174 første ledd til fengsel i 5 - fem - år, hvorav 2 - to - år og 6 - seks - måneder gjøres betinget med prøvetid 2 - to - år uten tilsyn, jf straffeloven §52. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 365 - trehundreogsekstifem - dagers varetektsopphold.
4. D, født xx.xx.1964, dømmes for forbrytelse mot str. §174 første ledd, til fengsel i 4 - fire - år, hvorav 2 - to - år gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jf straffeloven §52. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 365 - trehundreogsekstifem - dagers varetektsopphold.
D frifinnes for tiltalens post I a.
I medhold av straffeloven §35, jf §37d blir 1 stk. Micro Scan 3E/ADI og 1 stk. fargekopieringsmaskin mrk. CLC å inndra hos D. I medhold av §35 siste ledd bestemmes at alt som har med forfalskning av penger å gjøre, blir å slette fra Hard-discen i D PC før denne tilbakeleveres ham. Forøvrig tas ikke inndragningskravet til følge.
5. E, født xx.xx.1945, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §174 første ledd, til fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder, hvorav 2 - to - år og 6 - seks - måneder gjøres betinget med prøvetid 2 - to - år uten tilsyn, jf straffeloven §52. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 365 - trehundreogsekstifem - dagers varetektsopphold.
6. F, født xx.xx.1955, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §174 første ledd til fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder, hvorav 2 - to - år gjøres betinget med prøvetid 2 - to - år uten tilsyn, jf straffeloven §52. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 365 - trehundreogsekstifem - dagers varetektsopphold.
7. G, født xx.xx.1955, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §174 første ledd til fengsel i 3 - tre - år, hvorav 1 - ett - år og 6 - seks - måneder gjøres betinget med prøvetid 2 - to - år uten tilsyn, jf straffeloven §52. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 163 - etthundreogsekstitre - dagers varetektsopphold.
G frifinnes for tiltalens post III.
8. H, født xx.xx.1944, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §174 første ledd til fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder, hvorav 2 - to - år og 6 - seks - måneder gjøres betinget med prøvetid 2 - to - år uten tilsyn, jf straffeloven §52. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 356 - trehundreogfemtiseks - dagers varetektsopphold."
Det er en feil i domsslutningens punkt 4 for så vidt det er gitt dom for inndragning hos D av "1 stk Micro Scan 3E/ADI", noe jeg kommer tilbake til.
Dommen ble avsagt under dissens for så vidt gjelder straffutmålingen for fem av de domfelte. Rettens formann og en av de øvrige fagdommere samt en av legdommerne stemte for følgende straffer:
For B fengsel i 4 år, hvorav 2 år betinget For C fengsel i 5 år, hvorav 2 år betinget. For D fengsel i 5 år, hvorav 2 år betinget. For F fengsel i 4 år, hvorav 2 år betinget. For G fengsel i 4 år, hvorav 2 år betinget.
Videre var det dissens vedrørende omfanget av inndragningen overfor D, domsslutningens punkt 4. Rettens formann stemte for en mer omfattende inndragning av datautstyr, overensstemmende med påtalemyndighetens påstand.
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.Statsadvokatene i Eidsivating har anket over straffutmålingen for samtlige domfelte, og aktor har nedlagt påstand om at straffen gjøres helt ut ubetinget for alle og forlenges for D, F og G. Videre er det anket over at påtalemyndighetens inndragningspåstand overfor D ikke ble tatt til følge fullt ut. D har inngitt motanke vedrørende straffutmålingen.
Jeg er kommet til at ankene ikke kan føre frem.
De domfelte er funnet skyldige i overtredelse av straffeloven §174 om pengefalsk. Utgangspunktet var prøver med kopiering av 1.000-kronesedler som ble utført av D. Prøvene ble oppmuntret av A, som også finansierte innkjøp av scanner/fargekopieringsmaskin. D er frifunnet for å ha overtrådt straffeloven §174 ved denne kopieringen, og jeg må legge til grunn at han ikke hadde til hensikt å utgi kopiene. A foreviste imidlertid et par av kopiene for B, som igjen formidlet kontakt med G, og etter hvert vokste planen om masseproduksjon av falske 1.000-kronesedler frem. Slik produksjon krevde trykking, og det ble tatt kontakt med C, som igjen satte seg i forbindelse med H, som fikk plassert trykkingsoppdraget i den trykkeribedrift hvor E var daglig leder. Etter at det med bistand fra flere av de impliserte var skaffet til veie et større parti papir av egnet kvalitet og gjort forskjellige andre forberedelser, fant trykkingen sted. Foruten E deltok hans underordnede, F, i trykkingen. Det ble i løpet av to netter produsert ca 180.000 sedler, hvorav noe over 15.000 ble ansett som makulatur. Da E og F var i ferd med å laste sedlene inn i en bil som E skulle kjøre til Oslo, slo politiet til. De falske sedlene ble beslaglagt, og samtlige impliserte ble etter hvert pågrepet.
Lagmannsretten har lagt til grunn at planen var å behandle de falske sedlene med vask og kjøring i tørketrommel slik at de skulle få et brukt utseende. Deretter skulle det skje et ombytte med sedler i Norges Bank, slik at de falske sedlene skulle bli makulert istedenfor ekte sedler, som skulle bringes ut. Det må anses på det rene, slik lagmannsretten har uttalt, at denne planen ikke hadde noen mulighet for å lykkes. Den var helt urealistisk. De domfelte har bestridt at de ville søke å bringe de falske sedlene i omløp på annen måte. Det er imidlertid klart at frembringelsen av falske pengesedler innebærer en nærliggende risiko for misbruk. Selv om de falske sedlene hadde mangler som lett ville blitt oppdaget av bankkasserere eller andre rutinerte mottakere av pengesedler, ville de nok vært egnet til å misbrukes i en del situasjoner, iallfall for en kortere tid, idet falskneriene nok raskt ville ha blitt avslørt.
Straffeloven §174 har en minstestraff for pengefalsk eller anskaffelse av falske penger på fengsel i 3 år, også for medvirkning. Unntak fra minstestraffen gjelder bare når det er tale om enkelte mynter eller pengesedler som ikke er fremstilt med bruk av særlig egnede redskaper. Bestemmelsen har stått uendret siden straffeloven ble til i 1902, og er i dag en av de relativt få bestemmelser i vår straffelov med en høy minstestraff. Det foreligger lite rettspraksis om straffutmåling etter §174, se dog Rt-1994-998. Fremstilling eller anskaffelse av falske penger i hensikt å utgi dem representerer en trussel mot den alminnelige tillit til penger som betalingsmiddel, og det er grunn til å opprettholde et høyt straffenivå ved slike forbrytelser. Ut fra en sammenligning med andre forbrytelseskategorier kan det imidlertid vanskelig bli tale om å basere straffutmålingen etter §174 på ubetingede fengselsstraffer fra 3 år og oppover. For å oppnå fleksibilitet i forhold til en minstestraff som ut fra forholdene i dag synes uforholdsmessig streng, er det nødvendig å gripe til delvis betinget straff i atskillig utstrekning.
Når det gjelder de domfeltes forhold i den foreliggende sak, er det selvsagt straffskjerpende at produksjonen av falske pengesedler hadde et så betydelig omfang. Men selv om det straffbare forhold etter straffeloven §174 er fullbyrdet allerede når sedlene er fremstilt i hensikt å utgi dem, må det ved straffutmålingen tas hensyn til at det ikke kom til misbruk av sedlene, og at de praktiske muligheter for slik misbruk ikke sto i noe forhold til omfanget av produksjonen.
De straffer lagmannsretten har utmålt, representerer en streng reaksjon, også når det tas hensyn til at de er gjort delvis betinget. Det har tatt lang tid å få ankesaken berammet for Høyesterett. Flere av de domfelte er eller vil i nær fremtid bli løslatt på prøve ut fra de straffer lagmannsretten har idømt, og de har oppnådd arbeid som de står i fare for å miste ved ytterligere soning. Jeg finner at det ikke er grunn til noen generell skjerping av straffenivået i denne saken. Jeg kan heller ikke se at det er grunn til noen justering av straffene mellom de domfelte innbyrdes. De domfeltes medvirkning har vært av forskjellig karakter, og omfanget av den enkeltes forsett og straffeskyld for øvrig varierer. Lagmannsretten har kunnet bedømme de forskjellige domfeltes rolle på grunnlag av umiddelbar bevisførsel, og jeg kan ikke se at det er grunnlag for å fravike dens vurdering. Det ligger i dette at heller ikke Ds motanke kan føre frem.
Jeg ser til slutt på inndragningsavgjørelsen i forhold til D. Som nevnt beror det på en feil når det er avsagt dom for inndragning av "1 stk Micro Scan 3E/ADI". Etter lagmannsrettens flertalls begrunnelse skulle det inndras en scanner til innkjøpspris kr 12.000. Påtalemyndighetens inndragningspåstand omfattet imidlertid ikke denne scanner, som for øvrig heller ikke har betegnelsen "Micro Scan 3E/ADI". Dette er betegnelsen på en fargeskjerm som påtalemyndigheten har påstått inndratt sammen med atskillig datautstyr for øvrig. Det fremstår som noe uklart i hvilken utstrekning dette utstyr har vært brukt ved selve det straffbare forhold, og jeg finner etter omstendighetene at det ikke er grunnlag for å ta påtalemyndighetens anke over inndragningsavgjørelsen til følge.
Jeg stemmer for denne dom:
1. I lagmannsrettens dom gjøres for D den endring at bestemmelsen om inndragning av "1 stk Micro Scan 3E/ADI" går ut.
2. For øvrig forkastes ankene.