HR-1995-29-B - Rt-1995-281
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-10 |
| Publisert: | HR-1995-00029-B - Rt-1995-281 (72-95) |
| Stikkord: | Legemsbeskadigelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00029 B, snr 5/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt) |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, kst.dommer Nygaard Haug, Coward, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §229 |
Dommer Skåre: Oslo byrett avsa 15 november 1994 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder. Han betaler saksomkostninger til det offentlige med kr 900.- -nihundre 0/00-."
Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over straffutmålingen.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
A er dømt for å ha slått fornærmede i ansiktet med den følge at han falt bakover og slo hodet mot asfalten. Fornærmede fikk alvorlige hodeskader og har fått varig men. Det er opplyst at den medisinske invaliditet nå er anslått til ca 50 prosent.
Byretten har lagt til grunn at domfelte "forsto at slaget med overveiende sannsynlighet ville føre til legemsskader". De varige skader som domfelte ble påført, ble ikke ansett omfattet av forsettet, men de var ikke upåregnelige.
Domfeltes forsvarer for Høyesterett har anført at handlingen har stor likhet med tilfeller som i rettspraksis er blitt bedømt etter §228 annet ledd. Det kan nok være at det etter omstendighetene er liten forskjell mellom tilfeller som blir bedømt etter sistnevnte bestemmelse, og de tilfeller hvor §229 er gitt anvendelse. Byrettens domsgrunner er imidlertid klare, og det foreligger ikke grunnlag for å vurdere om forholdet burde ha vært nedsubsumert.
Om bakgrunnen for nedslagningen legger byretten til grunn at det utenfor en restaurant ble samtalt blant annet mellom domfelte og fornærmede om et nachspiel. Fornærmede - som var synlig beruset - ønsket å kjøre bil, men dette forsøkte domfelte å få ham fra. Fornærmede skal ha opptrådt noe provoserende overfor domfelte og byretten har funnet ikke å kunne se bort fra at han kan ha slått tiltalte. Fornærmede var imidlertid sterkt beruset, og et slag kan ikke ha vært særlig målrettet, og derved noe som kunne gjøre domfelte redd.
Domfelte tilkalte hjelp da han forsto at fornærmede var alvorlig skadet.
Selv om det ved straffutmålingen må legges vekt på skadefølgen, er byrettens dom blitt noe streng. Straffen bør etter min mening settes til fengsel i 120 dager. Jeg viser til flertallets votum i Rt-1994-1240, som etter min mening er en sammenlignbar sak.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager.