HR-1995-3-A - Rt-1995-38
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-10 |
| Publisert: | HR-1995-00003-A - Rt-1995-38 (9-95) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00003 A. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: Statsadvokat Bjørn K Soknes) mot A (Forsvarer: Advokat John I Henriksen) |
| Forfatter: | Aarbakke, Tjomsland, Aasland, Gussgard, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §291, §292, §257, §258, §62 |
Nedre Telemark forhørsrett avsa 28 juni 1994 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §292, jfr. §291, og straffeloven §258, jfr. §257, jfr. straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 år og 4 måneder - et år og fire måneder - med fradrag av 16 - seksten - dager for utholdt varetektsfengsel."
Saksforholdet og den domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.
Både påtalemyndigheten og domfelte har påanket forhørsrettens dom for så vidt angår straffutmålingen.
Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke må tas til følge.
Domfellelsen gjelder et grovt skadeverk og et grovt tyveri. Skadeverket, som er det vesentligste forholdet, er brenningen av Skjold kirke i Rogaland natt til 13 september 1992. Kirken var en vel 100 år gammel, stor trekirke, med altertavle og prekestol fra 1600-tallet. De materielle skader er anslått til 13 millioner kroner.
Domfelte utførte brenningen sammen med B, som er dømt for sitt forhold, jf Høyesteretts dom 19 oktober HR-1994-00104. Forhørsretten har lagt til grunn at både da domfelte og B kjørte i Bs bil fra Bergen til Haugesund 12 september 1992, og etter at de kom frem til Haugesundområdet, ble det snakket om kirkebrenning. På turen kjøpte domfelte for Bs penger en kanne og bensin. Sammen med to personer fra Haugesund foretok de rekognosering av kirker i Haugesundområdet. De vurderte blant annet å brenne Skjold kirke, men på grunn av antatt oppdagelsesrisiko tok de i stedet sikte på å brenne en kirke i Etne. Denne planen ble imidlertid oppgitt. Etter at de to fra Haugesund var satt av, kjørte domfelte og B til Skjold, og B bestemte at kirken der skulle brennes. Skadeverket er således en planlagt og overveiet handling som domfelte deltok i, etter forhørsrettens bevisvurdering, uten å komme med motforestillinger. Forhørsretten har videre lagt til grunn at det var B som gjorde innbruddet i et kjellerrom i kirken med en skrutrekker som domfelte brakte med fra bilen, og at det var B som helte bensin utover kjellergulvet og laget bensinspor til luken som de hadde tatt seg inn gjennom. Men det var domfelte som tente på bensingassen etter B' instruks, idet B ville gi ham "æren" av dette.
Selv om det tas hensyn til at domfelte ble forledet av B og til at domfelte var 18 år da skadeverket ble foretatt, finner jeg det klart at det i dette tilfellet er nødvendig å reagere med en streng, ubetinget fengselsstraff. Kirker er generelt sårbare overfor skadevoldere. Det er dessuten tale om bygninger med inventar som for allmennheten eller en større krets har en religiøs og ofte - som i dette tilfellet - en historisk verdi, som ikke kan erstattes ved hjelp av penger. Hertil kommer i dette tilfellet at den materielle skade var stor.
Forhørsretten har i formildende retning lagt vekt på at domfelte tilsto på et tidspunkt da han kunne regne med å unngå oppdagelse, idet etterforskerne hellet til en teori om at kirkebrannen var forårsaket av lynnedslag. Det er imidlertid på det rene at domfeltes fulle tilståelse vedrørende eget forhold kom først i april 1994, like før hovedforhandlingen i saken mot B, som omfattet også brenningen av Skjold kirke. Selv om han på dette tidspunkt ga opplysninger om slike sider ved hendelsesforløpet som taler til ugunst for ham selv, kan dette bare tillegges begrenset betydning.
Forhørsretten har også nevnt at kirkebrannen ligger noe tilbake i tid. At brannen var påsatt, ble imidlertid først oppdaget høsten 1993 og full oppklaring av domfeltes forhold skjedde, som nevnt, først i april 1994. Tidsmomentet kan da ikke tillegges betydning.
Straffen bør etter min oppfatning settes til fengsel i 2 år, med fradrag for varetektsfengsel.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 - to - år med fradrag av 16 - seksten - dager for varetektsfengsel.