HR-1995-308-K - Rt-1995-932
| Instans: | Høyesterett kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-18 |
| Publisert: | HR-1995-00308-K - Rt-1995-932 (285-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Ankegjenstandens verdi, Jordskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00308 K, jnr 142/1995. |
| Parter: | Sverre Glåmseter (advokat øyvind Aas) mot Åse Hovet (advokat Knut Helle). |
| Forfatter: | Bugge, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §11, §15, §358, Jordskifteloven (1979) §63, §356 |
I tvist mellom eierne av gnr 65 bnr 2 og gnr 65 bnr 5 i Valle kommune om hvor grensen går når det gjelder fiskeretten i Heddevatn, avsa Aust-Agder jordskifterett den 4 juli 1994 dom med slik domsslutning:
"1. Grensa mellom gnr. 65 bnr. 2 og gnr. 65, bnr. 5, når det gjeld fiskeretten i Heddevatn, går slik som Olav K. Hovet påstår i brev til Aust-Agder jordskifterett, vedlegg 1 til dok. nr. 7. Grensa er sett av på kartet som følgjer saka.
2. Kvar av partane må sjølv bere sine kostnader for jordskifteretten."
Sverre Glåmseter som eier av gnr 65 bnr 2 påanket dommen til Agder lagmannsrett. Han anførte at jordskifteretten hadde plassert grensen nar det gjaldt fiskeretten vesentlig lenger. nord enn hva som medførte riktighet. Heddevatn har et areal pa ca 610 dekar, og den omtvistede del utgjør ca 191 dekar.
Etter at det var reist spørsmål om kravet til ankesum var oppfylt, og begge parter hadde uttalt seg, avsa lagmannsretten 16 februar 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Anken avvises.
2. Sverre Glåmseter plikter innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale kr. 2.000,- -kronertotusen- til Åse Hovet som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.
Sverre Glåmseter har i rett tid påkjært lagmannsrettens jennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Han hevder at formuesverdien av den omtvistede fiskeretten tilfredsstiller kravet i tvistemålslovens §356, og at lagmannsrettens avgjørelse lider av feil ved saksbehandlingen, feil bevisbedømmelse og feil rettsanvendelse.
Når lagmannsretten har kommet til at tvistemålslovens §11 ikke kan gis anvendelse ved beregning av verdien av en fiskerett, er det en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har drøftet om alminnelige regler om kapitalisering vil gjelde. Når det gjelder bevisbedømmelsen er det anført at det høyst sannsynlig ikke er nødvendig å kalke vannet, og at den årlige verdi av fiskeavkastningen på det omtvistede område vil utgjøre kr 2.860 pr år med en avkastning på ca 5 kg pr hektar i året og med en kg pris på ørret på kr 30 pr kg. Med en kapitaliseringsrente på 5 % rente kommer man til et beløp på kr 57200.
Det er feil rettsanvendelse i år lagmannsretten har unnlatt å legge den ankende parts oppgave til grunn, men i stedet har vist at det ikke er dokumentert hvilket netto utbytte fiske i Heddevatn gir. Domstolene må være forsiktig med overprøvingen av den skjønnsmessige verdifastsettelse. For å tilfredsstille kravet i tvistemålslovens §358 er det tilstrekkelig at den årlige avkastningen av fiskeretten utgjør kr 1.000 pr år dersom en benytter en kapitaliseringsrente på 5 %. Det hevdes å være svært enkelt å foreta utleie av fiskerett i det om- tvistede området for et beløp langt over den størrelsesorden.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt: Agder lagmannsretts kjennelse av 16. februar 1995 oppheves.
Subsidiært: Anken fremmes.
I begge tilfeller: Sverre Glåmseter tilkjennes saksomkostninger for både lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Åse Hovet har anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig både når det gjelder begrunnelse og resultat. Når det ikke er dokumentert noe nettoutbytte, er det ikke noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har foretatt en kapitalisering. Fiskeriet i Heddevatnet gir ikke noe nettoutbytte og har ikke gjort det på lenge på grunn av forurensningen. Når det gjelder bevisbedømmelsen vil motparten fortsatt hevde at det er behov for kalking i Heddevatn. Når det gjelder rettsanvendelsen er det klart at lagmannsretten har funnet Sverre Glåmseters verdiangivelse uriktig. Om den oppgitte inntekt er nettoutbytte, vil verdiangivelsen være meningsløs høy. Det foreligger således ikke feil rettsanvendelse.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 16..februar. 1995 i sak nr. 94 - 00864 A stadfestes.
2. Åse Hovet tilkjennes sakskostnader også for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalq, som har full kompetanse kjæremålssaken, finner at kjæremålet må tas til følge.
Lagmannsretten har - riktig - tatt utgangspunkt i regelen i tvistemålslovens §15 jf §358 fjerde ledd om at ved fastsettelsen av ankegjenstandens verdi, skal den ankende parts oppgave legges til grunn med mindre retten finner den uriktig - d.v.s. klart uriktig, jf Schei: Tvistemålsloven bind I side 37. Denne regel gjelder tilsvarende etter jordskiftelovens §63.
Med den "oppgave" over verdien som her er blitt gitt fra den ankende parts side, forholder seg slik:
Etter at ankemotparten i anketilsvaret til lagmannsretten hadde reist spørsmål om kravet til formuesverdi i tvistemålslovens §356 er oppfylt, gav den ankende part i prosesskrift 8 desember 1994 endel opplysninger om fisket i den omtvistede del av Heddevatn og dets antatte verdi. Han tok utgangspunkt i at verdien skal vurderes ut fra den økonomiske verdi tvisteområdet har for eiendommen med slik utnyttelse som det vil være naturlig å regne med nå og fremover i tiden, og gjorde gjeldende at det avgjørende må være om verdiforskjellen mellom å ha en grense i vannet etter jordskifterettens dom sett i forhold til den påstandsgrense som gjøres gjeldende i anken, vil være minst kr 20000. Etter den ankende parts oppfatning måtte man her se hen til den inntekt som kunne oppnåes ved årlig utleie av fiskeretten, og denne måtte kapitaliseres etter reglene i tvistemålslovens §11, første eller annet ledd. Det ble anført at det ville være mulig å leie ut fisket i den omtvistede del av vannet for kr 2000 pr år, og at formuesverdien dermed oversteg kr 20000.
Da ankemotparten i prosesskrift 30 desember 1994 hadde reist innvending mot en slik beregningsmetode, bad forberedende dommer i lagmannsretten i brev av 13 januar 1995 til den ankende parts prosessfullmektig om "eventuell dokumentasjon for leie av fiskerett i tilsvarende vann (brutto eller netto etter fradrag av kalkingsutgifter), samt uttalelse til hvilken betydning kalking av Heddevatn eventuelt vil ha for leie av fiskerett". Brevet ble besvart ved prosesskrift av 27 januar 1995. Den ankende part anførte her at yngelproduksjonen i vannet nå fungerer bra og at det etter hans mening høyst sannsynlig ikke er nødvendig å kalke. Det ble vist til uttalelser fra Norges Skogeierforbund og fra formannen i Halne Fiskesameie om avkastningen og utleieverdien i ulike fiskevann, som etter den ankende parts mening er sammenlignbare. På dette grunnlag ble det gjort gjeldende at oppnåelig leie for det omtvistede areal i Heddevatn - 191 da- ville kunne utgjøre i gjennomsnitt kr 3628 pr år, og at verdien følgelig utgjør mer enn kr 20000.
Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at reglene i tvistemålslovens §11 om verdiberegning av retten til periodiske ytelser ikke er anvendelige ved fastsettelsen av utleieverdien av den fiskerett saken gjelder. På den annen side antar utvalget at det må være riktig som den ankende part anfører, at det ved beregningen må foretas en form for kapitalisering av den antatte årlige utleieinntekt. Den ankende - nå kjærende - part har søkt å dokumentere at årlig utleieverdi kan ligge i gjennomsnitt på ca kr 3600, og at denne - om §11 ikke er anvendelig - må kapitaliseres etter de regler som ellers anvendes for å finne frem til nåtidsverdien av en årlig avkastning, jf f eks Rt-1994-557. Han har også fremlagt de opplysninger som lagmannsretten uttrykkelig bad om i brevet av 13 januar 1995, og han hevder på dette grunnlag at ankeverdien fyller lovens krav. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er grunnlag for å sette oppgaven til side som klart eller påtagelig uriktig. Det er da etter utvalgets mening ikke grunnlag for - på dette stadium av ankesaken - å trekke den slutning som lagmannsretten har bygget på, at det kan "neppe medføre noen særlig verdiøkning for den ankende parts eiendom om fiskeretten skulle tilhøre denne eiendommen også i den omtvistede delen av Heddevatn".
Ankesaken blir etter dette å fremme for lagmannsretten, og utvalget finner at motparten må tilpliktes å erstatte den kjærende part hans saksomkostninger ved behandlingen av avvisningsspørsmålet for lagmannsretten og i kjæremålet. Beløpet settes til kr 4000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning.
Ankesaken blir å fremme for Agder lagmannsrett.
I saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Åse Hovet til Sverre Glamseter 4.000 - firetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.