Hopp til innhold

HR-1995-32-B - Rt-1995-355

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1995-02-24
Publisert: HR-1995-00032-B - Rt-1995-355 (82-95)
Stikkord: Drap, Medvirkning, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating Lagmannsrett LE-1993-01644 M - Høyesterett HR-1995-00032 B, snr 191/1994
Parter: Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Lars Frønsdal) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae)
Forfatter: Tjomsland, Aasland, Schei, Coward, Sinding-Larsen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §233, §267, §268, §229, §232, §62


Eidsivating lagmannsrett avsa 23 august 1994 dom - som for A - hadde slik domsslutning:

"2. A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av strl §233 første og annet ledd, strl §268 første og annet ledd, jf §267 og strl §229 1. straffalternativ, jf §232, jf strl §62 til fengsel i 12 - tolv - år.

I straffen fragår 387 -trehundreogåttisju- dager for utholdt varetektsfengsel. ...

4. B og A dømmes til å tåle inndragning av 4 -fire- kniver, 2 -tomed tilknytning til tiltaltens post I og II og hver sin kniv i tilknytning til tiltalens poster IV a og IV b."

Dommen er avsagt under dissens, idet en av de lagrettemedlemmer som hadde tiltrådt retten under behandlingen av straffutmålingen, stemte for en straff av fengsel i 9 år.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens domsgrunner.

Domfelte har anket over straffutmålingen.

Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.

A, som er en 23 år gammel innvandrer fra Pakistan, er tidligere domfelt tre ganger, hvorav en gang for legemsbeskadigelse med farlig redskap. Han er nå domfelt for et drap foretatt for å lette gjennomføringen av et grovt ran. Jeg tilføyer at domfellelsen også omfatter en legemsbeskadigelse med farlig redskap; han stakk sommeren 1991 en dørvakt med kniv.

Om kvelden 31 mars 1992 ranet A, sammen med B og C, forretningen til D i Bjerregaardsgaten i Oslo. D var alene i forretningen, som også drives som kiosk med utvidet åpningstid. A og B gikk inn i forretningen, mens C ble sittende i bilen utenfor. A, som delvis hadde skjult ansiktet med et skjerf, var utstyrt med en liten tåregassboks som var anskaffet med sikte på ran. D satte seg til motverge. A brukte tåregassen, men den virket ikke slik de hadde planlagt. Det oppsto et basketak, først mellom D og A og deretter mellom B og D.

Når det gjelder fastleggingen av det videre hendelsesforløp har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Lagmannsrettens flertall, de tre juridiske dommere og en av meddommerne, har lagt til grunn at B "... under dette basketak tilføyde D to knivstikk, hvorav det ene gikk inn i Ds venstre side mellom femte og sjette ribben, gjennom venstre lunge og inn i venstre hjertekammer, og var dødelig". Flertallet har videre lagt til grunn at "A så kniven i Bs hånd før det dødelige stikk falt og var klar over at B kunne komme til å bruke den, uten at han av den grunn forsøkte å avbryte ranet og det videre hendelsesforløp". Flertallet tilføyer at A visste at B trakk kniv fordi D gjorde motstand, og at han således forsto at knivbruken skjedde for å gjennomføre ranet. Lagmannsrettens mindretall, de tre øvrige meddommerne, fant ikke å kunne ta standpunkt til om det var B eller A som hadde tilført D "det drepende stikk". Jeg finner her å måtte bygge på det saksforhold som lagmannsrettens flertall har lagt til grunn.

Etter å ha fått det dødelige knivstikket ble Ds krefter og motstand raskt svekket, og B forsynte seg med ca 3.000 kroner i kassaapparatet. Han delte senere på kvelden utbyttet med de to andre.

A er her domfelt for overtredelse av straffeloven §233 annet ledd og straffeloven §268 første og annet ledd, jf §267. Lagmannsretten har lagt til grunn at A var den mest aktive under planleggingen av ranet, og han hadde også en meget sentral rolle under gjennomføringen av det.

Om As medvirkning til drapet uttaler lagmannsrettens flertall i forbindelse med straffutmålingen:

"Flertallet legger til grunn at han ikke, da han gikk inn i forretningen, var klar over at B tok kniv med seg. Da han oppdaget kniven i Bs hånd, hadde han ikke mye tid på seg til å gripe inn, men han var klar over at situasjonen holdt på å komme ut av kontroll, slik at B kunne stikke i desperasjon og narkotisk rus og gjorde likevel intet for å avbryte ranet eller stoppe B."

Når det gjelder drapet på D, står således A etter min mening i en annen stilling enn B, som tilførte D det dødbringende stikk. B som i likhet med A er dømt også for en legemsbeskadigelse, ble av lagmannsretten dømt til en straff av fengsel i 13 år, og hans anke er nektet fremmet for Høyesterett.

Jeg finner at straffen for A bør settes til fengsel i 10 år.

Domfelte er etter lagmannsrettens dom overført på soning.

Jeg stemmer for denne dom:

I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen for A settes til fengsel i 10 - ti - år.