HR-1995-33-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-19 |
| Publisert: | HR-1995-00033k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating Lagmannsrett LE-1994-00205 M - Høyesterett HR-1995-00033K , jnr 368/1994 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162 |
Kjæremålet gjelder salærfastsettelse.
Advokat Sigurd J Klomsæt ble 10 februar 1994 oppnevnt som forsvarer for en colombiansk kvinne, som ved Eidsivating lagmannsretts dom 26 august 1994 ble dømt til 5 års fengsel for overtredelse av straffeloven §162. I arbeidsoppgave til Eidsivating lagmannsrett datert 31 august 1994 krevet advokat Klomsæt salær for 128,5 timer, hvorav 82,5 timer forberedende arbeid.
Eidsivating lagmannsrett fant det tvilsomt om det var rimelig og nødvendig å bruke så lang tid til forberedende arbeid i denne saken. Etter at advokat Klomsæt var gitt anledning til å uttale seg, traff lagmannsretten beslutning i saken 18 oktober 1994, hvorfra hitsettes:
"Saken var en ordinær narkotikasak.
T1s oppgave var å formidle kontakt mellom T2 og de som skulle motta partiet i Norge. Hun ble pågrepet da hun kontaktet T2 og etter et mislykket forsøk på å bortforklare sin befatning med saken, forklarte hun seg sannferdig til politiet så langt straffesaken gjaldt og forklarte hvem i Norge som skulle ha partiet.
Saken reiste ingen juridiske problemer. Faktum i saken var enkelt og lett tilgjengelig.
T1 var utvilsomt engstelig for hva hun hadde gjort: tilstått og røpet hvem som skulle motta stoffet. Denne engstelse kom også klart frem under hovedforhandlingen og mer styrket enn svekket hennes forklaring.
Hennes uforbeholdne tilståelse forelå før advokat Klomsæt ble oppnevnt av lagmannsretten som hennes forsvarer. Det er riktig at T1 ble avhørt flere ganger. Advokat Klomsæt var ikke til stede ved noen av disse avhør.
Retten trekker ikke i tvil at den tid er medgått til forberedende arbeid som forsvarerne har oppgitt. Retten legger det til grunn for sin avgjørelse.
Salærforskriftene er imidlertid ikke slik at retten ubetinget har anledning til å honorere medgått tid. Det skal også ha vært rimelig og nødvendig å bruke all den tid som er gått med. Forsvarerne har en selvstendig plikt til å vurdere nødvendigheten av tidsforbruket.
Retten finner at det i denne sak er anvendt mer tid til forberedende arbeid enn det som var rimelig og nødvendig.
I en viss utstrekning er det anledning til å honorere mer sosialt preget forsvarerarbeid. Det er aktuelt for advokat Klomsæt. T1 har åpenbart hatt en vanskelig tid, også med redsel for represalier. Hun antas derfor å ha hatt et øket behov for forsvarerbistand ut over det som var nødvendig for å utføre forsvaret overfor retten. Det tas hensyn til dette ved salæransettelsen."
Av første punkt i lagmannsrettens slutning fremgår det at retten har fastsatt salæret til forberedende arbeid til kr 19.800, hvilket tilsvarer 40 timer.
Advokat Klomsæt har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet han hevder at lagmannsrettens forståelse av sakens fakta og lovforståelsen er uriktig. Han anfører at det reelle timeforbruket til forberedende arbeid er 102 timer, mens han bare har krevet salær for 82,5 timer. Det var i denne saken nødvendig med sosial oppfølgning i uvanlig omfang, i tillegg til at mye tid gikk med til å forberede hvordan både skyldspørsmålet og straffutmålingsspørsmålet skulle angripes. Dessuten var det viktig å skape et tillitsforhold til klienten. Advokat Klomsæt har hatt en utstrakt korrespondanse, og det er brukt atskillig tid til å styrke klientens troverdighet. Han kan ikke se at han har anvendt mer tid enn det som var rimelig og nødvendig til det forberedende arbeid.
Advokat Klomsæt har nedlagt slik påstand:
"1. Advokat Sigurd J. Klomsæts arbeidsoppgave i sak nr. 9400205 M for Eidsivating Lagmannsrett godkjennes og beløp utbetales i h.h.t. oppgaven.
2. Advokat Sigurd J. Klomsæt tilkjennes saksomkostninger for behandling av kjæremålet."
Lagmannsretten har vurdert det som anføres i kjæremålserklæringen, men ikke funnet grunn til å endre salærfastsettelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre frem.
Lagmannsretten har redusert det timetall som er oppgitt for forberedende arbeid i forsvarerens arbeidsoppgave fra 82,5 timer til 40 timer. Begrunnelsen for dette er at det er benyttet lengre tid enn "hva som er rimelig og nødvendig", jf salærforskriftens §6 annet ledd.
Lagmannsrettens vurdering er basert på nærmere kjennskap til saken fra hovedforhandlingen. Lagmannsretten har som følge av dette hatt et langt bedre grunnlag for sin vurdering enn utvalget. Selv om utvalget har full kompetanse, tilsier dette at utvalget viser tilbakeholdenhet ved overprøvelsen.
Som det fremgår av det som er gjengitt fra lagmannsrettens beslutning ovenfor, har lagmannsretten gitt en forholdsvis utførlig begrunnelse for nedskjæringen, som viser at omstendighetene i saken er vurdert. Det som er fremkommet i kjæremålet gir ikke kjæremålsutvalget grunnlag for å sette lagmannsrettens vurdering til side. Lagmannsretten har tatt i betraktning at klienten var utsatt for press og dessuten at det var nødvendig med sosialt preget forsvarerarbeid.
Etter det som foreligger finner utvalget ikke grunn til å endre lagmannsrettens fastsettelse av salæret. Lagmannsrettens beslutning blir etter dette å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens beslutning stadfestes.