HR-1995-36-K - Rt-1995-180
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-19 |
| Publisert: | HR-1995-00036-K - Rt-1995-180 (41-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Oppnevnelse av sakkyndige, Habilitet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating Lagmannsrett LE-1994-02615 - Høyesterett HR-1995-00036 K, jnr 15/1995 |
| Parter: | X (advokat Per Flatabø) mot Y (advokat Stein Erik Sørensen) |
| Forfatter: | Bugge, Halvorsen, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Tvistemålsloven (1915) §242, §242, §179, Barneloven (1981) §34 |
Kjæremålet gjelder oppnevnelse av sakkyndige i barnefordelingssak etter barneloven §34 tredje ledd.
Ved A byretts dom av 3 august 1994 ble Y tilkjent den daglige omsorg for fellesbarna D1 og D2, begge født 1984. X fikk vanlig samværsrett.
Som sakkyndig var oppnevnt psykolog C og psykolog G.
X har påanket dommen til B lagmannsrett med påstand om frifinnelse. I anken fremmet hun innsigelser mot gjenoppnevning av de to sakkyndige for byretten og begjærte nye oppnevnt. Y anførte i anketilsvaret at de samme sakkyndige som for byretten burde opp nevnes.
Lagmannsretten gjenoppnevnte den 15 desember 1994 de samme sakkyndige som for byretten.
X har påkjært oppnevnelsene til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Hun anfører at hun i anken har erklært slike sterke innsigelser mot de sakkyndige for byretten at forholdet må bedømmes etter tvistemålsloven §242 annet ledd jf domstolloven §108. De sakkyndiges rapport viser at de har begått klare faglige og metodiske feil, herunder at det ikke er tatt hensyn til hvem barna ønsker å bo hos. De har ikke klart å bevare den nødvendige nøytralitet i forhold til partene. I barnefordelingssaker legges det stor vekt på de sakkyndiges vurderinger, og ved å bruke de samme sakkyndige som for byretten vil saken ikke reelt bli prøvet på ny av lagmannsretten.
Videre er det anført som en saksbehandlingsfeil at oppnevnelsen ikke er foretatt ved kjennelse slik tvistemålsloven §242 fjerde ledd angir. Dette må medføre at oppnevnelsen oppheves.
Hun har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens beslutning om å oppnevne psykologene G og C som sakkyndige, oppheves.
2. X tilkjennes saksomkostninger."
Y har i sitt tilsvar imøtegått X anførsler, og har påpekt at det må være rom for prosessøkonomiske betraktninger. Han har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens beslutning om å oppnevne psykologene G og C som sakkyndige, stadfestes.
2. Y tilkjennes sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker :
Etter tvistemålsloven §242 fjerde ledd skal retten, når en part har begjært en sakkyndig utelukket på grunn av forhold som omhandles i paragrafens første til tredje ledd, treffe avgjørelsen om oppnevnelse ved kjennelse.
I ankeerklæringen til lagmannsretten har X gjort gjeldende at den undersøkelse og de vurderinger de sakkyndige for byretten har foretatt, lider av klare, avgjørende feil og mangler. Det fremheves som spesielt uakseptabelt at barnas egen oppfatning ikke har vært undersøkt nærmere og det anføres videre blant annet:
"Den ankende part henleder spesielt oppmerksomheten på at det er reist helt grunnleggende innsigelser mot den metodikk de oppnevnte sakkyndige har valgt, og det er, som nevnt, både direkte feil og mangler ved deres rapport.
De faglig psykologiske innvendinger er belagt gjennom erklæring avgitt av spesialist i klinisk psykologi, E. Byrettens kommentarer til psykolog E innvendinger er forelagt ham, og psykologen har opprett holdt sin kritikk."
"Når det nå er slik at byretten i så sterk grad har basert sin avgjørelse på hva de rettsoppnevnte sakkyndige har skrevet og sagt, kan ankesaken vanskelig opplyses betryggende uten oppnevnelse av nye, nøytrale sakkyndige. Den ankende part oppfatter det som avgjørende at den fore liggende sak utredes og vurderes av fagkyndige som ikke begår slike faglige feil som tilfellet har vært for byretten."
Kjæremålsutvalget oppfatter disse anførsler slik at det hevdes å foreligge særlige omstendigheter ved de sakkyndiges utførelse av sitt oppdrag for byretten av en slik art at de er skikket til å svekke tilliten til deres uhildethet, jf domstolsloven §108. Det følger da av §242 annet ledd at lagmannsrettens avgjørelse skulle vært truffet ved kjennelse.
Lagmannsrettens oppnevnelse av psykologene C og G er meddelt ved brev av 15 desember 1994 fra forberedende dommer som en ubegrunnet beslutning.
Saksbehandlingsfeilen må føre til at beslutningen oppheves og at spørsmålet om sakkyndige hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
Avgjørelsen om saksomkostninger i kjæremålssaken utstår, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens beslutning oppheves og spørsmålet om oppnevnelse av sakkyndige hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
Spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.