HR-1995-361-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-15 |
| Publisert: | HR-1995-00361k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1995-01107 K - Høyesterett HR-1995-00361K , jnr 214/1995 |
| Parter: | A og B (advokat Helge Husebye Haug) mot DnB Boligkreditt AS (advokat Marit Strand) |
| Forfatter: | Holmøy, Aasland, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §404 |
DnB Boligkreditt AS begjærte 22 desember 1994 tvangssalg over boligeiendom tilhørende A og B. Tvangsgrunnlag var pantobligasjon av 2 mai 1989 pålydende 1.200.000 kroner, i begjæringen angitt effektiv for 1.473.074 kroner. A og B fremmet innsigelser mot begjæringen idet de mente kravet ikke kunne sies å være forfalt og misligholdt. Drammen namsrett avgjorde spørsmålet ved begrunnet beslutning 20 mars 1995. Beslutningen har slik slutning:
"Det gjennomføres tvangssalg av en fast eiendom gnr. - -, bnr. - - - i X."
A og B påkjærte beslutningen til Eidsivating lagmannsrett som 5 mai 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler B og A, en for begge og begge for en, 1.000 - etttusen - kroner til DnB Boligkreditt AS innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse."
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens beslutning og lagmannsrettens kjennelse.
A og B har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har samtidig begjært saken stanset i medhold av tvistemålsloven kapittel 8.
Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling. Det anføres at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn at kravet er forfalt og misligholdt. Partenes avtale i forbindelse med låneopptaket i 1989 omfattet både pantesikkerhet i bolig og sikring i form av gjeldsforsikring. Det at B ble ufør i 1992, tilsier at forfall eller mislighold ikke kan sies å være inntrådt før forsikringsdekningsspørsmålet er avklart. Det anføres videre at lagmannsrettens kjennelse har mangelfulle grunner når det kun vises til at selve forsikringsavtalen mangler bestemmelser om forfall og mislighold. Lagmannsretten begrunner ikke hvorfor det samlede avtaleforhold ikke innebærer henstandsplikt frem til forholdet til forsikringen er klarlagt. Det er ikke nedlagt formell påstand i kjæremålet.
Når det gjelder begjæringen om stansing i medhold av tvistemålsloven kapittel 8, anføres det at B har tatt ut stevning mot Cigna Insurance Company of Europe SANV som skal ha forsikringsansvaret for den gjeldsforsikring B hadde tegnet i forbindelse med låneopptaket. Etter de kjærende parters mening vil det virke urimelig og støtende om det skulle åpnes adgang for banken til å tvangsinndrive gjelden i den perioden det tar å få klargjort Bs rettigheter under forsikringsavtalen. Det anføres at utfallet av namsrettssaken avhenger av det rettsforhold som foreligger til avgjørelse i den sak som nå er reist mot forsikringsselskapet. De kjærende parter begjærer på dette grunnlag saken stanset inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse i forsikringssaken.
Kjæremotparten slutter seg i sitt tilsvar til lagmannsrettens vurdering og har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. DnB Boligkreditt AS tilkjennes saksomkostninger for samtlige instanser med kr 2000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål over en kjennelse av lagmannsretten, og kjæremålsutvalget kan da bare prøve om det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller tolking av en lovbestemmelse, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 2 og nr 3.
Når det gjelder spørsmålet om kravet er forfalt og misligholdt, viser lagmannsretten til namsrettens begrunnelse, som her må anses tilstrekkelig.
Noen feil ved lagmannsrettens lovtolking er ikke påberopt. Spørsmålet om fordringen er forfalt før forsikringstilfellet er avklart, beror på en konkret rettsanvendelse som ikke kan prøves ved videre kjæremål.
Utvalget kan ved videre kjæremål heller ikke prøve om det er grunnlag for stansing av saksbehandlingen etter tvistemålsloven kapittel 8. Begjæring om stansing ble ikke fremsatt for lagmannsretten.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremotparten har krevet saksomkostninger, som tilkjennes med 800 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A og B en for begge og begge for en til DnB Boligkreditt AS 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.