HR-1995-368-K - Rt-1995-1090
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-26 |
| Publisert: | HR-1995-00368-K - Rt-1995-1090 (336-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Ankefrist, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00368K, jnr 184/1995 |
| Parter: | Falcon Cement Company Ltd (advokat Jan B Jansen) mot Dr Ghaith R Pharaon (advokat Hans Olav Lindal) |
| Forfatter: | Holmøy, Gjølstad, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §154, Tvistemålsloven (1915) §156, §159, §156, §158, §181, §179, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) |
Bergen byrett avsa 26 august 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæring mot oversittelse av ankefrist i sak 93-01559 A/01 for Bergen byrett avvises.
2. Dr Gaith R Pharaon tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen å erstatte Falcon Cement Company Ltd kr 30258,- - kronertrettitusentohundreogfemtiåtte - i saksomkostninger."
Dr Gaith R Pharaon påkjærte byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 27 mars 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Dr Gaith R Pharaon gis oppreisning for oversittelse av ankefrist over Bergen byretts uteblivelsesdom av 24 november 1992.
2. aksomkostningsavgjørelsen utstår i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd 3.punktum."
Saksforholdet for øvrig fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Falcon Cement Company Ltd har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og har senere i prosesskrift av 19 april 1995 gitt en omfattende redegjørelse for saksforholdet og kjæremålsgrunnene. Kjæremålet er angitt å gjelde feil ved lagmannsrettens lovanvendelse.
Den kjærende part har blant annet vist til at byrettens uteblivelsesdom ble rettet i medhold av tvistemålsloven §156, idet byretten opprinnelig glemte å ta med renter av hovedstolen i domsslutningen. Det er anført at lagmannsretten har tatt feil når den er kommet til at ankefristen har utgangspunkt i det tidspunkt da Dr Gaith R Pharaon ble kjent med den rettede dom. Lagmannsretten hevdes videre å ha tatt feil når den er kommet til at vilkårene for å forkynne innkallingen til hovedforhandlingen ved oppslag ikke var til stede. Byretten hadde forsøkt å forkynne innkallingen ved kjæremotpartens oppgitte adresse i Paris og da han hadde flyttet derfra uten å oppgi ny adresse, hadde byretten anledning til å forkynne innkallelsen etter domstolloven §181.
Etter den kjærende parts syn er oversittelsen av ankefristen under enhver omstendighet forsettlig.
Det er dessuten anført at lagmannsretten feilaktig har utsatt omkostningsavgjørelsen vedrørende kjæremålet, idet domstolloven §158 må få anvendelse. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Begjæringen om oppreisning tas ikke til følge.
2. Falcon Cement Company Ltd tilkjennes kr 30258,- i saksomkostninger for Bergen byrett, kr 5500,- i saksomkostninger for Gulating lagmannsrett, begge med tillegg av renter etter morarenteloven bestemmelser fra 14 dager etter forkynnelse av kjennelsene til betaling skjer, samt saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Dr Gaith R Pharaon har vist til at det er et videre kjæremål og Høyesteretts kjæremålsutvalg har begrenset kompetanse. Det er anført at kjæremålet kun gjelder lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse og bevisbedømmelse og således er unndratt prøvelse. For øvrig har kjæremotparten henholdt seg til lagmannsrettens kjennelse. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt: Kjæremålet avvises. Subsidiært: Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger i det videre kjæremål med kr 3000,-.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Kompetansen er videre begrenset ved domstolloven §156 annet ledd. Lagmannsrettens avgjørelse kan bare angripes på det grunnlag at det etter loven ikke er adgang til å gi oppreisning. Utvalget legger til grunn at det kan prøve lagmannsrettens saksbehandling i tilknytning til spørsmålet om det var adgang til å gi oppreisning.
Byretten avviste begjæringen om oppreisning da den fant at enmånedsfristen i domstolloven §154 første ledd var oversittet. Lagmannsretten kom til at begjæringen var fremsatt innenfor fristen.
Lagmannsretten har under henvisning til Rt-1970-1276 lagt til grunn at fristen etter domstolloven §154 første ledd først tar til ved ankefristens utløp. Om ankefristens utløp i den foreliggende sak, heter det i lagmannsrettens kjennelse:
"Lagmannsretten legger til grunn at ankefristen dermed først begynte å løpe på det tidspunkt da Dr. Gaith R. Pharaon bevislig har mottatt uteblivelsesdommen. Tidspunktet for mottak av den rettede utblivelsesdommen er avgjørende. Lagmannsretten finner det ikke bevist at Dr. Gaith R. Pharaon mottok denne tidligere enn 27. april 1993, i forbindelse med tvangsfullbyrdelsessak i Frankrike ble forkynt for ham."
Lagmannsretten har her bygget på at retting av dom etter tvistemålsloven §156 gir ny ankefrist. Dette er ikke riktig. Utvalget viser i denne forbindelse til Schei, Tvistemålsloven med kommentarer I side 312 - kommentarene til §159 - med henvisning til kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg HR-1983-00363 K hvor det er uttalt at rettelse etter tvistemålsloven §156 ikke medfører noen forlengelse av ankefristen.
Lagmannsretten har således bygget på uriktig forståelse av lovens ankeregler og feilen kan ha hatt betydning for spørsmålet om det var adgang til å gi oppreisning i dette tilfellet. Utvalget finner at lagmannsrettens kjennelse etter dette må bli å oppheve.
Når det gjelder spørsmålet om saksomkostninger i slike saker, viser utvalget til kjennelse i Rt-1990-1164.
Utvalget finner at avgjørelsen av omkostningsspørsmålet for utvalget bør utstå i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd in fine.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for utvalget utstår i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd in fine.